Her følger litt historiske fakta fra før 1814 og frem til i dag.
Stedet Vinger ved Glommakneet har vært et viktig sted siden vikingtiden. Veien gjennom Eidskog til Sverige, er nevnt allerede i sagaene. Den krysset Glomma akkurat der elven svinger brått mot vest.
Den første provisoriske forskansningen ved det viktigste fergestedet over Glomma ved Vinger ble bygget under Hannibalfeiden i 1644. I 1658 begynte arbeidet på festningen på toppen av Vingersberget, det kommer frem i en protokoll fra en kongelig undersøkelseskommisjon fra 1723. 1658 regnes derfor for byens virkelige grunnleggelse
Festningens navn «Königs Winger», som betegnes på kongens grunn og festning i Vinger ble kongelig godkjent 10. februar 1683.
Det snakkes allerede i 1227 om en kirke som lå på Hov grunn, et pileskudd fra selve prestegården. Fra gammelt av skal det ha vært et ferjested i dette området i tilknytning til den eldgamle ferdselsveien mellom Viken og Mellom-Sverige. I 1394 heter det at kirken er viet til St. Johannes.
Det er ikke sikkert om det var den opprinnelige kirken fra 1100 tallet som fortsatt var i bruk mot slutten av 1600 tallet. Opp gjennom årene ble kirken utsatt for flom og det er derfor mulig at den ikke ville ha tålt mange slike påkjenninger.
Det som er sikkert er at kirken ble revet og deler av bygget og inventaret ble flyttet over til Tråstadberget i 1697. Kirken ble innviet først 6. januar 1699. Den feiret derfor sitt 300 års jubileum i 1999.
Kommunestrukturen
Kommunestrukturen ble etablert i 1837. Kaptein Bierkebakk var kommunens første ordfører. Vinger og Eidskog var en kommune frem til 1859 da Eidskog fikk kommunestatus. 1. januar 1964 ble kommunene Kongsvinger, Vinger og Brandval slått sammen til storkommunen Kongsvinger. Storkommunens første ordfører var Nordvald Strand.
Kjøpstadsrettigheter
I 1838 ble den første søknaden om kjøpstadsrettigheter sendt til statsmaktene og den 15 april 1854 fikk den gamle bebyggelsen under festningen status som kjøpstad. Den nye byen tok festningens navn, Kongsvinger. Byens første ordfører var Jacob N. Hygen. Historiske dokumenter viser at den 21. desember 1855 var det 472 innbyggere i byen. Bebyggelsen besto av 46 eiendommer med ca 70 bygninger.
Bygrensen ble utvidet i 1876 ved at deler av området rundt Kongsvinger stasjon ble endel av byen.
Over Glomma
Den første broen over Glomma sto ferdig i 1856. Denne ble forsøkt sprengt under krigen, men ble bare delvis ødelagt. Slik sto den frem til 1949 da ny bru ble bygget. Men denne var ikke bra nok til å kunne ta unna all trafikk som kom etterhvert, så ny bru og hovedveg gjennom Kongsvinger ble bestemt. Etter en kamp på 22 år ble det endelig vedtatt, i 1984, at den nye brua skulle bygges.
Tog, telefon, vann og strøm
14. mai 1862 kom det førte lokomotivet til Kongsvinger stasjon. Bare åtte år etter at jernbanen mellom Kristiania og Eidsvoll var klar.
Kongsvinger fikk telefonforbindelse i 1887, 11 år etter at telefonen var oppfunnet. I 1892 får byen sitt første vannverk, ett på hver side av byen. Den 23. april 1901 fikk byen elektrisk strøm. De første lyspunktene, åtte lamper, ble montert i skolens sløydsal.
Rådhuset
Kongsvinger Rådhus sto ferdig i 1924. Dessverre så brant dette ned natt til 4. juni 1946. Det ble bestemt at man skulle bruke den delen av bygningen som kunne restaureres og bygge opp igjen den delen som ble totaltskadd. Kontorene i det nye Rådhuset ble tatt i bruk november 1949.
Befolkning fra 1800 og frem til i dag
| Årstall | Befolkning |
| 1801 |
214 + 123 militære |
| 1855 |
472 |
| 1900 |
1 524 |
| 1950 |
2 160 |
| 2011 |
17 436 |
Kilder:
Vigeland, N.P (1954) – Kongsvinger 1854-1954, Kongsvinger kommune
«Kongsvinger byen og folket», En festningsby gror fram avTrond Hagerud, utgitt av Kongsvinger kommune 2004.
Kongsvinger kommune