De nærmere 4000 glassbitene er alle fragmenter av noe annet, slipt av sand og vann igjennom tiden til myke former eller bruddstykker av gjenstander vi kjenner igjen; flaskehalser, vindusglass, krystallbiter, colaflasker etc. Glassbitene er bærere av tid og historie, funnet på øyene i Indre Oslofjord, hovedsakelig på Hovedøya hvor Kari Steihaug har sitt atelier. De er samlet, sortert og montert i et gridsystem på hver sin spiker langs veggkanten/lysåpningen i Biblioteket. Installasjonen går i dialog med byggets lysforhold og arkitektur, og endres i takt med døgnet og årets skiftende lysvirkninger.

Tittelen "Å rydde en strand" peker på det konkrete i selve handlingen det er å rydde en strand for noe verdiløst og ødelagt. Det som er ryddet bort løftes fram og brukes på en ny måte. For Steihaug har
tittelen også en metaforisk betydning: som hun selv sier: "Det å gå inn i litteraturens og bøkenes verden kan også oppleves som å rydde en strand, for å finne et større sted for tanken".

Arbeidet med å borre hull i glassbitene er utført med hjelp fra to innsatte i Kongsvinger og Oslo Fengsel.

linker:
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.6423735
Kari Steihaugs hjemmeside