Beskrivelse
Når du adopterer et barn, tar du det til deg som ditt eget. Adoptivbarnet får den samme rettslige stillingen som om barnet hadde vært ditt biologiske barn. Rettsforholdet til barnets opprinnelige familie opphører.
Adopsjon av barn innenlands kan starte på ulike måter, og mange situasjoner kan føre til adopsjon. Et barn kan bli adoptert av sin stefar, stemor eller fosterforeldre. Adopsjonsloven er ikke til hinder for at det gjennomføres adopsjon av voksen person. Det føres streng praksis, særlig der det ikke kan vises til at søker har oppfostret barnet fra barneårene og adopsjon legaliserer et faktisk foreldre-barn-forhold. Det er mulig å bli registrert som adoptivsøkere til et barn der foreldrene samtykker til adopsjon. Et fåtall små barn tildeles ny familie etter at mor, eventuelt også far, har bedt om hjelp til å adoptere bort barnet. De fleste adopsjoner som gjennomføres idag, dreier seg imidlertidig om adopsjon av barn fra utlandet. Slik adopsjon starter med en søknad om forhåndssamtykke til å adoptere et barn fra utlandet. Inntil adopsjonssøknaden sendes ut av landet, kan søkerne også være registrert som adoptivsøkere innenlands.
Målgruppe
Adopsjonssøkere
Kriterier
Et grunnleggende vilkår for å gjennomføre en adopsjon er at adopsjonen skal være til gagn for barnet. Barne-, ungdoms- og familiedepartementet har utformet retningslinjer med barnets beste for øye. Vanligvis bør det ikke gis godkjenning til søkere over 45 år. Generelt gir det barn større trygghet å ha to foreldre enn én. Ved adopsjonssøknad fra enslige vurderes det om søkeren har spesielle ressurser i forhold til barn. Adoptivsøkerne må ha god helse både fysisk og psykisk. Samtidig må det etter en konkret vurdering legges vekt på at foreldrene skal utgjøre en omsorgsenhet. Trygg og stabil økonomi vektlegges. Det er et ufravikelig krav at de som søker om adopsjon sammen, er gift med hverandre. Forutgående samboerskap skal tillegges vekt. For at forholdet skal ha vist stabilitet, kreves minimum to års samboer-/ekteskapstid. Utenlandske krav kan avvike fra norske krav. Organisasjonene som formidler barn med tanke på adopsjon, gir råd og veiledning om valg av land.
Samarbeidspartnere
Barne-, ungdoms- og familieetaten har godkjent tre norske formidlingsorganisasjoner som også er godkjent i aktuelle utland. Det er
Om søknadsprosessen
Veiledning
Hoveddokumentet i adopsjonssøknaden er utfylt søknad om adopsjon, skjema Q-0296. Skjemaet skal brukes ved alle typer adopsjonssøknader. Ved parallelle søknader om barn innenlands og utenlands forberedes to søknadssett. Kommunen kan gi råd og veiledning om søknaden. Kommunen utreder søknad om forhåndssamtykke til adopsjon av barn fra utlandet og søknad om å bli registrert som adoptivsøker til et norsk barn. Etter at du er intervjuet, utformer kommunen en sosialrapport. I slike tilfeller skal du derfor først sende søknaden om adopsjon til kommunen. Du henvender deg også til kommunen vedrørende blanketter for egenerklæring og legeerklæring om helsen. Du kan kontakte en adopsjonsforening (se over) for informasjon og tegning av medlemsskap. Bekreftelse på at én av disse har påtatt seg å formidle adopsjon, er ett av vedleggene som skal foreligge før kommunen ekspederer søknaden videre. I så godt som alle saker krever norske myndigheter at adopsjon av barn fra utlandet må skje gjennom en av disse tre adopsjonsforeningene. Du kan kontakte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), sekretariatet for Faglig utvalg for adopsjonssaker, vedrørende søknad om å bli registrert som adoptivsøker innenlands. Telefon 24 04 40 00,
post@bufdir.no.
Vedlegg
Skjemaet inneholder en oversikt over hvilke dokumenter som skal følge søknaden. Dokumenter utarbeidet med formålet adopsjon, sendes i original versjon. Andre vedlegg kan sendes som kopi dersom kopien er bekreftet av offentlig tjenestemann eller advokat.
Søknadskjema
Søknadsbehandling
Barneverntjenesten intervjuer søkerne, utformer sosialrapport, gir tilråding og oversender saken til Bufetats regionkontor. Regionkontoret er den statlige, regionale adopsjonsmyndigheten som fatter vedtak i de fleste adopsjonssaker.
Klagemulighet
Eventuell klage sendes via regionkontoret, men stiles til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Klagefristen er tre uker fra et eventuelt avslag er mottatt. Se også
www.bufetat.no.
