Alle middelalderbygninger og stående byggverk eldre enn 1650 er automatisk fredet. I tillegg er om lag 4500 bygninger fredet av Riksantikvaren. Ca. 60 % av disse er i privat eie. Hovedansvaret for drift, vedlikehold og utvikling av en eiendom ligger hos eieren. Når det gjelder kostnader til istandsetting og vedlikehold er dette utgifter som i utgangspunktet må bæres av eier enten eiendommen er fredet eller ei. For vedlikehold av fredet bygning kan det likevel gis tilskudd (se  tjenestebeskrivelsen "Fredete bygninger og anlegg - tilskudd"). Ordinært vedlikehold på fredet bygning eller anlegg kan skje uten spesiell tillatelse fra kulturminnemyndighetene, og dersom det ikke er sagt noe annet i fredningsbestemmelsene. Er du usikker på hva som regnes som ordinært vedlikehold, kan du kontakte myndighetene. Tiltak som er mer omfattende enn ordinært vedlikehold, krever dispensasjon fra kulturminneloven, med mindre fredningsbestemmelsene til eiendommen sier noe annet.

Eiere og brukere/forvaltere av fredete bygninger og anlegg som vil sette i gang tiltak som går ut over vanlig vedlikehold.

Dispensasjon kan kun gis til tiltak som ikke går ut over formålet med fredningen, og som ikke medfører vesentlige inngrep i den fredete bygningen eller det fredete anlegget. Eksempler på tiltak som kan kreve dispensasjon, er: skifting av kledning, vinduer eller tak.