Knut Lien er en av to prosjektledere for det unike LMS - systemet og han er optimistisk.

Hans håp er å bedre prestasjonen og læreviljen i skolen.

- Dette kommer til å gi oss mange nye og uante effekter. Elevene anno 2008 lærer og opplever på en helt annen måte enn min generasjon gjorde. De tilegner seg kunnskap på visuelt og "multi-tasker" på et vis som er ukjent for den velvoksne generasjonen, forteller han.

LMS

Knut Lien arbeider nå intenst med innføringen av den nye læringsplattformen.

LMS står for Learning Management system , eller på norsk Læringsplattform. 

- Litt forenklet så kan man si at dette er et system som skal gi hver elev en mer tilpasset opplæring enn tidligere. De får en individuell vurdering i den forstand at hver elev får en tilbakemelding på arbeidet de gjør. Hver elev får tilrettelagte arbeidsoppgaver i større grad enn i dag, og det fører til at muligheten til å lære er større enn i den tradisjonelle klassesituasjonen.

Bedre kontakt

Det Knut opplevde under pilotprosjektet i 2007/ 2008 var at kontakten med elever ble bedre.

 - De fikk tak i meg eller andre lærere når det passet de. Det kom spørsmål også utenfor arbeidstid og vi kunne yte hand om hjelp der og da , om da enn i en virtuell sammenheng.

Forbedrer resultatene

 - Elevene får ofte ånden over seg til tider som ikke nødvendigvis alltid samsvarer med kjernetiden. Man kan si at nå arbeider de når de er på det mest kreative. Ved å gi de muligheten til det, så bedrer vi sannsynligvis resultatene for den enkelte på sikt, forteller Lien.

Det var programvaren Fronter som vant anbudsrunden for LMS i Kongsvinger kommune. I dag har samtlige skoler LMS på trappene - og alle skal ta systemet i bruk i 2008.

- Vi må ta små skritt i denne prosessen Det er viktig at vi får med alle og har kompetansen til å utføre arbeidet riktig og godt. Gjør vi ikke det, så blir dette ingen suksess, forklarer Lien.

for at det er et stort arbeid er Knut Lien helt klar på. Lærere skal ha opplæring og elevene skal bli komfortable med å erstatte skriveboka og pennalet med den digitale plattformen.

 - Egentlig så er dette som et stort intranett med ekstra funksjonalitet å regne.
Brukerne har egen lagringsplass, chatt og publiseringsmuligheter, Sier Knut om funksjonaliteten. 

 - Lærerne kan legge in relevante linker til eksterne nettsteder som de vil dele med elevene. Vi vet jo noe om at man ikke nødvendigvis finner all den gode informasjonen i årets lærebok, og da er det selvsagt essensielt i et kommunikasjonssamfunn å kunne aksessere den meste aktuelle og riktige opplysningene, forklarer Lien.

Kontinuerlig tilbakemelding

De fleste av oss er vant til at man leverte skoleoppgaven og fikk en karakter. Var den dårlig var løpet kjørt. Slik er det ikke når man tar i bruk det nye systemet.

 - Læreren kan nå vurdere og kommentere arbeidet underveis. Da blir det enklere å vellede tidlig i prosessen , slik at resultatene og læringen bli best mulig. Dette fjerner nok mye av elevenes usikkerhet - og det gamle marerittet om at man totalt misforsto oppgaven blir kanskje ikke så relevant lengre, forklarer Lien. 

24/7?

-Det er selvsagt ikke slik at vi lærere er online 24/7 , men oddsen for at en klassekamerat er pålogget er nok stor, dermed kan de samarbeide seg imellom uavhengig av geografi og tidspunkt, i hvert fall i teorien.

Knut ler nå vi spør han om dette ikke betyr mange våkenetter for de unge håpefulle.

- Nei , hvis de før brukte tiden sin til dataspill og nettunderholdning og nå bruker den på skolen, så blir vi ikke spesielt lei oss av den grunn, svarer han muntert. 

Lav brukerterskel

Knut vet godt at et systems suksess avhenger av om brukerterskelen er tilstrekkelig lav.

 - Vi har vært veldig klare på dette. Systemet vi nå har valgt har virtuelle rom som gjenspeiler en skole. Klasse 10b vet at de skal inn i 10bs virtuelle rom.

Når vi opererer med kjente begreper , så er tillæringsperioden enklere.

Uante effekter

Synergi effektene er ofte uante. Knut forteller om det utenkelige, men samtidig ikke umulige.

 - La oss si at en skole stenger etter en brann.

Før hadde vi hatt enorme problemer med å håndtere den skoleløse elevmassen i en slik situasjon. Nå kan vi i teorien fortsette skolen virtuelt. Og det er godt å vite i et beredskapshensyn.
Det mer vanlige scenarioet er jo eleven som er for syk til møte, men kanskje ikke for syk til å lære litt eller å holde seg orientert. Den kan nå delta, og det er positivt, forklarer Knut.

Utbredt programvare

Et LMS er noe de fleste elever må forholde seg til i hele sin studieperiode.

- Fronter, for eksempel, brukes også i VGS, og høyere utdanning. Vårt system ble valgt mye med det som utgangspunkt. det betyr at eleven kanskje ikke må lære seg en helt ny programvare når den forlater oss, for å gå videre, forklarer Knut Lien.

Knut er ikke engstelig for at det nye systemet skal bli en arena for mobbing og sjikane.

- Nei det tror jeg absolutt ikke. Vi vil følge med, og jeg nekter å tro at elever vil bruke våre systemer til slikt. Vi kan jo i teorien., hvis saker er graverende, gå inn og se alt om er gjort. Så her tror jeg ikke at de voksne trenger å bekymre seg.

Foreldre kan følge med

I dag er de fleste foreldre yrkesaktive og muligheten til å ha egen tett oppfølging av barnas skolearbeid er kanskje mindre enn før.

Her vil det nye systemet hjelpe
- Vi planlegger å gi foreldre innsyn i sitt barns skolehverdag. De får dermed større muligheter til å følge med.I forlengelsen av det kan man tenke seg at i en situasjon hvor mor og far er skilt, kan også den med minst samvær holde seg oppdatert, forklarer Lien.

Struktur

- Vi vet jo noe om at elevene ikke alltid er de beste på struktur. Lapper mistes, skolebøker glemmes. Lekser skrives ikke opp.

Nå er det egentlig ingen unnskyldning lengre. De kan få tak i  alt de trenger., bare de har nettilgang.

Digitalt klasseskille

 - I dag har de fleste tilgang til en PC og nett, men vi vet jo at dette selvsagt ikke gjelder 100 prosent. Da må vi få på plass mekanismer på skolen som hindrer digitalt klasseskille. Vi tenker oss å kunne gi elever uten egen nett-tilgang første prioritet på skolens terminaler. Vi må se på hvordan vi skal takle disse utfordringene. Vi tror ikke at det er særlig store, men vi skal ta de på alvor, forklarer Knut alvorlig.

Kommer den skolen vi kjenner til å bli borte?, spør vi
- Nei, så absolutt ikke, men jeg tror den blir bedre!