Bo trygt hjemme - hele livet!

Utskriftsvennlig versjon

• Her kan du lese og/eller skrive ut hele artikkelen som en pdf. (954KB)

Innledning

Syv av ti nordmenn ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Det betyr at man trenger en funksjonell bolig som passer til alle livsfaser. Tre av fem eldre ønsker å fortsatt bo i den boligen de har i dag.

Vi må alle planlegge livet våre –også egen alderdom- så godt det lar seg gjøre. Med 20 til 30 år som pensjonist blir det mange dager som skal fylles med innhold. Det krever initiativ, at vi bor slik at vi enkelt kan delta i ulike aktiviteter, og at vi har sørget for en økonomi som gjør at vi kan være med på det vi ønsker. Hvordan holde seg fysisk og mentalt aktiv? Hvordan skal vi opprettholde sosiale nettverk når vi slutter i jobb? Hva ønsker vi å fylle dagene våre med? Og ikke minst: hvordan skal hjemmet vårt være egnet for oss livet ut?

Alle –også eldre- har et eget ansvar for å opprettholde en trygg og god ordinær bolig. Med ordinær bolig menes den boligen du selv velger å bo i. Det er et privat anliggende å sørge for et egnet sted å bo, -til tross for alder, sykdom og endring av funksjoner. Det betyr også at du må ta en runde i hjemmet ditt og vurdere om boligen er egnet for dagens behov og ikke minst for morgendagens.

Du trenger ikke gå i gang med å endre hjemmet ditt for eventuelle funksjonsnedsettelser umiddelbart, men samtidig kan det kan være smart å finne løsninger som øker den generelle bruksverdien av boligen. Derfor er det noen ting du kan tenke gjennom som sikrer at du kan bo hjemme selv om helsa svikter for en periode, om du brekker beinet i skiløypa og trenger hjelpemidler i en kortere eller lengre tid, eller om barnebarn i barnevogn blir en del av hverdagen.

Legg en plan nå:
Det kan være lurt å legge en plan for hvordan boligen din skal bli best mulig egnet mens du ennå har overskudd til å gjøre noe med den. Da slipper du å ta fatt på de store oppgavene når du har blitt eldre og orker mindre.

Hvordan ta vare på og tilrettelegge boligen?

1. Ta vare på huset

Det er smart å sørge for at det ytre ved boligen er i orden. Skal huset være godt å leve i, må det tas vare på.

Vi vet at det blir mer ekstremvær i årene som kommer med blant annet mye regn. Enkelte steder kan det vinterstid komme store snømengder. Det kan derfor være lurt å ta en sjekk på:

• om taket er tett
• at kledningen er i orden og om vannet renner vekk fra huset.
• er det lenge siden huset ble malt
• om det er behov for etterisolering
• om du kanskje må skifte noen vinduer?
• om huset er godt sikret mot brann

Lag en plan på om dette er noe du bør gjøre noe med de neste årene. Du bør gjøre tiltak som er smarte og skånsomme, og som gjør det mulig for deg å være sjef i eget liv så lenge som mulig –og helst hele livet.

2. Tilrettelegg for fremtidige funksjonelle behov og en mulig endret hverdag

Vi nordmenn er blant de folkeslagene som bruker mest penger på oppussing. Ifølge Prognosesenteret bruker vi over 80 milliarder kroner i året på å pusse opp, men mye av det brukes kun på kosmetiske endringer -ikke endringer som gjør boligen mer funksjonell.

Om du går med oppussingsplaner, kan det derfor være lurt å gjøre andre justeringer samtidig:

• En god bolig med høy bruksverdi har brede dører uten terskler. Har du mulighet: ta bort terskler i huset.
• Et godt bad forlenger livet! Å gjøre badet mer egnet for fremtidige behov er enda viktigere enn kosmetiske endringer. Skal du gjøre noe med badet: lag romslig plass rundt dusj og toalett, og sørg for at det er enkelt å komme inn og ut av dusjen. Dusjkabinett og badekar er lite egnet når man blir eldre eller om man skulle trenge bistand. Sørg heller for et romslig dusjhjørne. Ideelt sett bør badet være OVER 8 m2 for å ha en viss grad av funksjonalitet gjennom hele livet ditt –sørlig dersom du blir i behov av hjelpemiddel og kanskje også helsepersonell i boligen din. Desto mindre badet ditt er, desto mer innsats krever det når man planlegger og prioriterer.
• Når du skal bytte toalett, husk følgende: et vegghengt toalett er kanskje estetisk penere, men det er svært lite egnet om du skulle få behov for håndtak, toalettforhøyer eller andre hjelpemidler. Et gulvfestet og robust toalett gjør badet ditt mer egnet for fremtiden.
• Velg gulv på badet som er mest mulig sklisikkert og samtidig lett å renholde! Det finnes både fliser og belegg på markedet som sikrer at du ikke sklir dersom gulvet er vått: manga fallskader i hjemmet skjer nettopp på badet!

Det er lurt å sørge for at det er enkelt å komme inn i boligen. Et trinnfritt inngangsparti med god plass til å sette fra seg poser og bagasje ved ytterdøra er praktisk, særlig dersom du kommer hjem med krykker, rullator eller barnevogn. Dersom du har trapper inne og ute er det lurt å gjøre trinnene sklisikre. I tillegg bør du sette opp et godt rekkverk.

Om du har hus og hage er det også smart å tenke på hvordan du skal få utført tjenester som renhold, snømåking og brøyting, gressklipping og enkle vedlikeholdsoppgaver dersom du ikke greier dette selv lenger.

Gjør hjemmet smartere

De fleste av oss liker å omgi oss med ting som betyr noe for oss, men gjennom et liv kan det bli mange gjenstander som fyller hjemmet slik at det blir mindre funksjonelt. Kvitt deg med unødvendige ting, og skap mer luft og plass i rommene: dette reduserer faren for fall og skader.

Det gir god mestringsfølelse å kjenne at du har både oversikt og kontroll, både over hjemmet ditt og hverdagen din. Det finnes også mange tekniske løsninger du kan installere for å gjøre hjemmet ditt mer funksjonelt:

1. God belysning

En ting som er sikkert er at synet vårt blir dårligere jo eldre vi blir. Allerede ved førtiårsalderen ser man dårligere og har behov for bedre belysning. Men lys er også viktig for trivselen. Det bør derfor legges til rette for mest mulig lys, både innendørs og utendørs. Dette er spesielt viktig ved trapper, inngangspartiet og ved postkassen.

2. Styr hjemmet med mobilen

Belysning kan slås av og på med brytere og sensorer, men du kan også installere smarte løsninger som gjør at du kan styre lysbrytere med en app på telefonen.

Her finnes det mange muligheter: digital styring av temperaturen, kameraovervåking, eller styring av stikkontakter. Da er det ikke noe problem om du har glemt å skru av kaffetrakteren på vei til hytta: så lenge du har husket mobiltelefonen, kan du bruke den til å kontrollere elektroniske apparater i boligen din.

Dersom du ønsker smarte løsninger der disse «snakker sammen», bør du kontakte din lokale elektroinstallatør for å samle alt i ett felles kontrollpanel. Dette gjør det enklere å oppgradere systemet etter hvert som teknologien utvikler seg.

3. Smarte varslere

En annen viktig løsning er smarte røykvarslere som er seriekoblet. Disse kan også kobles til telefonen din, og styres fra kontrollpanelet. Du må ha komfyrvakt.

4. El-sikkerhet

Om du vil ivareta elsikkerheten i hjemmet ditt enda bedre, kan du installere USB-uttak til å lade mobil og annet elektronisk utstyr i. Dette minsker faren for kortslutning betraktelig sammenlignet med vanlig ladere.

Mye av ladbar teknologi som vi omgir oss med i dag, er utstyrt med litium-batteri. Disse er årsak til flere brannulykker årlig, og spesielt er lading en av hovedårsakene. Feil lading, for eksempel at du lader et skadet batteri (fall, slag, knusing) eller feil oppbevaring av batteriet (utsatt for fuktighet, langvarig oppbevaring uten lading) øker risiko for brann. Men selv når du lader uskadde batterier er det viktig å huske på at batteriet ikke skal stå til lading for lenge! Lang ladetid øker brannfare. Eksponering for høy varme utenfra gir også økt brannfare. Varsomhet samt lading på dagtid når du er tilstede reduserer risiko for skade eller branntilløp.

Det oppdages jevnlig varmegang i støpsel/stikkontakt for varmtvannsberedere. Sjekk om støpsel og stikkontakt er unormalt varme. Bereder skal ideelt sett være fast tilkoblet det elektriske anlegget, da dette reduserer risikoen for varmgang.

Kontakter kan utstyres med tidsbrytere, noe som reduserer brannfaren.

Elsikkerhetsportalen har en egenkontrollside: der kan du selv sjekke om et elektriske anlegget og utstyret ditt er i orden: https://kontroll.elsikkerhetsportalen.no/survey/elsikkerhetsportalens-egenkontroll

5. Nøkkel

Å låse seg inn og ut av hjemmet er viktig for deg, men kanskje også for kommunen dersom du får behov for tjenester og bistand. En solid dør og god lås gir deg også trygghet i hverdagen. Det finnes mange ulike lås-løsninger, fra vanlige nøkler til kodelåser og digitale låser. En kodelås kan være en god løsning –men det forutsetter at du aldri kommer til å glemme koden. Digitale låser med nøkkelbrikke kan være en løsning, og av og til er det enkleste det beste: en vanlig dørlås med nøkkel. Du vil få hjelp til den beste løsningen for deg ved å snakke med kommunens ergoterapitjeneste eller med låsesmeder og håndverkere. Husk uansett at du har behov for en «reserveløsning»: en mulighet til at du eller andre kan låse seg inn på dine vegne dersom du har mistet eller glemt brikke eller nøkkel, eller om koden plutselig er blitt gresk.

Hva kan du gjøre dersom du ønsker å bytte bolig - Hva bør du sjekke?

Dersom du vil kjøpe ny bolig – finn en bolig hvor du kan leve hele livet! Husk å sjekke hvor godt egnet boligen er, før du legger inn bud. Det kan være nyttig med parkering nær inngangen, og dersom boligen ligger i blokk, bør det være heis. Alle romfunksjoner bør være på ett plan, og dører bør ha fri åpningsbredde på minst 90 cm.

I jakten på den perfekte boligen man kan leve lenge i, er det ikke bare enkel adkomst som skal vurderes. Når flere og flere av oss bor alene, er et godt nabolag minst like viktig.

Sjekkliste for vurdering av lettstelt bolig:

Får du mange «NEI» på listen, bør du tenke nøye gjennom om dette er den rette boligen for deg å kjøpe/leie.

Hva vi ser etter i et godt nabolag varierer, og våre ønsker for nabolaget endrer seg gjerne med alderen. 

1. Finn ut hva som er viktig for deg

Sett opp en liste over hva du aller helst vil ha i ditt nabolag. Kort vei til butikker, parker eller kulturtilbud: hva må du ha, og hva ønsker du deg? Vil du helst bo nær natur og skog, og hva bør du tenke på dersom det er valget ditt? Ønsker du å ha aktiviteter sammen med andre i nærmiljøet, eller velger du andre ting å fylle dagene dine med. Har du behov for en hage eller en balkong? Hva om du trenger overnattingsplass for familie på besøk? Liker du sosial omgang eller trives du best i eget selskap? Hva med nærhet til kollektivtransport?

2. Gå på visning i nabolaget

Spesifiserer dine forventninger til nabolaget. Når du har funnet et eller flere områder du kunne tenke deg å flytte til: gå på visning i nabolaget, selv om du ikke har funnet en passende bolig.

Gjør deg bedre kjent i området. Gå på kafe og besøk de lokale butikkene, gå eller sykle deg en tur, og undersøk om det er foreninger eller lag som du interesserer deg for. Ta en tur i skogen, finn nærmeste fiskevann dersom du ønsker å bruke pensjonstilværelsen med fiskestanga i hånda.

3. Snakk med nye naboer

Menneskene i nabolaget er vel så viktige som grøntområder, det kulturelle tilbudet og tilgang til butikker. De som sitter på de beste svarene, er de som allerede bor der. Gå deg en tur i området og spør folk du treffer om hvordan de trives med å bo der. De kan være en nyttig kilde til informasjon. Husk også på at du skal passe inn til de som allerede bor i området: har du vaner eller ønsker som er en styrke eller en utfordring for nytt nabolag? Ser du for deg at du vil passe inn? Drømmeboligen kan bli et fengsel dersom omgivelsene og du ikke kommer overens.

Hvem kan du snakke med om boligen din?

Er det hindringer som gjør det vanskelig for deg å komme deg inn og ut av boligen din, eller har du problemer med å klare de daglige gjøremålene dine fordi boligen er lite egnet? Ergoterapeutene i kommunen kan hjelpe deg med gode løsninger for tilrettelegging. De kan også bistå med søknader til NAV om nyttige hjelpemidler, og kan hjelpe tilmed planlegging av ombygging dersom dette er ønskelig. Lurer du på om boligen din er egnet når du om noen år kanskje vil ha behov for bistand, kan også ergoterapeutene hjelpe deg med en vurdering.

Hjelpemiddelteknikere fra kommunen kan bistå med å montere opp enkelte hjelpemidler som du trenger for å forenkle hverdagen din.

Ta kontakt med kommunens Servicetorg, så vil de hjelpe deg videre: 67 87 40 00 eller servicetorget@kongsvinger.kommune.no.

Husbanken har flere ulike finansieringsordninger dersom du trenger å bygge om, bygge på eller gjøre boligen generelt mer egnet. Du kan også søke om tilskudd til tilpasning og prosjektering (tilskuddet er behovsprøvd). Søk på https://www.husbanken.no/person

Kanskje du har planer om å pusse opp eller gjøre enkelte oppgraderinger av hjemmet ditt uansett? Prat med de lokale håndverkerne og bedriftene om hvilke løsninger som er gode dersom hjemmet ditt skal være egnet for hele livet:

• Snekkeren. Kan bistå med planlegging, rådgivning og utførelse. Trinnløs tilgang til boligen, fjerne terskler og åpne opp døråpninger, rekkverk, sklisikring, åpne løsninger.
• Elektrikeren. Planlegger og utfører oppgradering av el-anlegg for smarte løsninger, sikrer tilstrekkelig spenning og nok stikkontakter, installerer komfyrvakt og eventuelle USB-uttak. Bistår med å tenke brannsikring og samtidig funksjonalitet.
• Rørleggeren. Planlegger, veileder og utfører oppgradering av bad. Kan bistå med smarte universelle løsninger som gjør badet egnet også om du trenger hjelpemiddel. Om opprinnelig bad er lite, er det ekstra viktig at fagfolk kan bistå for gode løsninger som også tilrettelegger for funksjonsnedsettelser og plass til mulig helsepersonell samtidig.
• Arkitekten. Dersom du trenger større ombygginger eller et påbygg, kan det være smart å kontakte en arkitekt. Arkitekten kan bistå med å finne de smarteste løsningene, og kan også hjelpe til med eventuelle søknader dersom dette er nødvendig for prosjektet.