Målet denne dagen var å bli bedre kjent og bygge en gruppe som kan arbeide sammen framover, forteller fasilitator Petter Braathen.

Braathen er førsteamanuensis ved CREDS – Senter for digitalisering og bærekraft ved Universitetet i Innlandet – og driver prosjektet sammen med kommunalsjef for oppvekst og prosjektleder Jon-Egil Pettersen i Kongsvinger kommune.

Stort engasjement

Workshopen ble arrangert under Grensedagene. Den var åpen for alle, men prosjektet hadde også invitert sentrale aktører fra kommunesektoren.

Vi inviterte spesielt representanter fra kommunene i Kongsvingerregionen. Skal vi finne løsninger som virker i praksis, trenger vi erfaringene og perspektivene til dem som kjenner utfordringene, sier Braathen.

Blant de 40 deltakerne var ordførere, kommunedirektører og andre kommunale ledere. Også akademia og andre offentlige virksomheter var representert.

Det å gi flere unge en vei inn i fellesskap, utdanning og arbeid er noe av det viktigste vi kan gjøre som kommune. Og for å lykkes, må vi samarbeide. Ingen klarer dette alene. Derfor er det så verdifullt å samle kommuner, forskningsmiljøer og andre aktører rundt samme bord for å utvikle løsninger som faktisk virker over tid, sier ordfører Elin Såheim Bjørkli.

Et voksende paradoks

Bakgrunnen for prosjektet er et paradoks som blir stadig tydeligere: Flere unge står utenfor arbeid og utdanning, samtidig som kommunene mangler mennesker til å løse voksende oppgaver, særlig innen helse, omsorg og velferd.

Kongsvinger kommune og CREDS har derfor gått sammen om et forprosjekt. I løpet av det neste året skal de utvikle en søknad om et nasjonalt forsknings- og innovasjonssenter innen tematikken.

Mange kommuner har allerede satt i gang gode tiltak for å forebygge utenforskap. Likevel blir tiltakene ofte små, tidsavgrensede og vanskelige å skalere.

Vi mangler ikke gode ideer. Utfordringen er å gjøre dem varige og få dem til å virke i større skala. Vi må forstå hvorfor gode piloter så ofte blir stående alene, sier Braathen.

Jaktet på barrierene

Deltakerne undersøkte barrierene som gjør samarbeid og skalering vanskelig. Det kan handle om organisering, finansiering, ansvarsfordeling, profesjonsgrenser og manglende samordning mellom tjenester og forvaltningsnivåer.

Skal en god løsning kunne tas i bruk av flere kommuner, holder det ikke å kopiere et enkelt tiltak. Man må forstå hvorfor det virker, hvilke lokale tilpasninger som er nødvendige, og hva som må endres i systemet.

Workshopen var lagt opp som en interaktiv prosess. Gjennom praktiske øvelser utforsket deltakerne hvorfor samskaping kan være krevende, hvilken effekt godt teamarbeid har, og hvorfor psykologisk trygghet er avgjørende når mennesker med ulik bakgrunn skal utvikle løsninger sammen.

Dette var den første samlingen på tvers i prosjektet. Vi ønsket å skape et trygt rom der deltakerne kunne dele erfaringer, utfordre hverandre og være åpne om det som ikke fungerer, sier Braathen.

Første steg mot et nasjonalt senter

Workshopen markerte starten på forprosjektet i regi av Kongsvinger kommune og CREDS ved Universitetet i Innlandet.

Partene har fått 500 000 kroner fra Norges forskningsråd. Midlene skal brukes til å utvikle søknaden om et nasjonalt forsknings- og innovasjonssenter som skal forebygge utenforskap blant barn og unge.

Dette var startskuddet. Skal vi lykkes, må løsningene utvikles sammen med kommunene og de andre aktørene som faktisk skal bruke dem. Ambisjonen er å skape noe som varer, kan skaleres og kan komme kommuner over hele landet til gode, sier Braathen.

Vil du bidra?

Prosjektet ønsker kontakt med kommuner, fagmiljøer og andre aktører som vil bidra i det videre arbeidet.

Ta kontakt med Jon-Egil Pettersen i Kongsvinger kommune eller Petter Braathen ved CREDS, Universitetet i Innlandet.