Hva er Konsesjon og boplikt?

Konsesjon betyr tillatelse til erverv av fast eiendom. «Erverv» er et fellesord for alle måter man kan overta en eiendom på; kjøp, arv, gave osv.

Fast eiendom er for eksempel hus, gård eller ubebygd tomt, eller andre arealer. Dersom ervervet er konsesjonsfritt må det sendes inn egenerklæring om konsesjonsfrihet. 

Er det mulig å dele en landbrukseiendom?

En eiendom du benytter eller kan benytte til jordbruk eller skogbruk, kan bare deles etter samtykke fra landbruksforvaltningen. Det samme gjelder for forpaktingsavtaler, tomtefeste og liknende leie eller bruksrett til del av eiendom når denne retten skal gjelde for lenger tid enn 10 år og ikke kan sies opp av eieren (utleieren). Med eiendom menes også rettigheter som ligger til eiendommen og parter i sameie.

Når kan det gis samtykke til deling?

Ved avgjørelse av om samtykke til deling skal gis, skal det legges vekt på om delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderingen inngår blant annet

  • hensynet til vern av arealressursene
  • om delingen fører til en driftsmessig god løsning
  • om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området
  • andre hensyn som faller inn under formålet i jordloven

Dersom ikke disse momentene taler for samtykke til deling, kan samtykke gis dersom deling vil ivareta hensynet til bosettingen i området.

Når delingen medfører omdisponering

Hvis delingen medfører omdisponering av jordbruksareal, må eieren også søke om godkjenning av omdisponering. Det gis ikke samtykke til deling uten at det er gitt samtykke til omdisponering. Dette gjelder for eksempel

  • dyrket jord som skal tas i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon
  • dyrkbar jord som skal tas i bruk slik at den ikke lenger er egnet til jordbruksproduksjon i framtiden

Behov for omdisponeringssamtykke kan også oppstå uten at arealet skal fradeles i tillegg.

Hvordan søke deling av landbrukseiendom?

Du sender søknad om å få dele landbrukseiendommen til kommunen.

  1. Beskriv eiendommen og beliggenheten til det arealet du søker om å dele av.
  2. Vi skal innhente de opplysninger som er nødvendige for å avgjøre saken.
  3. Deretter fattes det et vedtak.
  4. Vanligvis får du en begrunnelse sammen med vedtaket. Hvis begrunnelsen ikke følger med, kan du få den ved å henvende deg til kommunen innen klagefristen for vedtaket utløper.
  5. Vi skal behandle saken så snart som mulig. Hvis saken ikke kan avgjøres innen én måned, skal du ha skriftlig beskjed om grunnen til dette. Du skal samtidig få opplyst når det antas at vedtaket blir fattet.

Landbrukseiendommer i dødsbo

Desember 2020 ble det vedtatt ny § 99a i arveloven. Bestemmelsen setter en frist for at dødsbo innen tre år overfører landbrukseiendom i boet til ny eier. 

Bestemmelsen gjelder der det i et dødsbo inngår en landbrukseiendom som består av minst 5 dekar jordbruksareal eller minst 25 dekar produktiv skog. Bestemmelsen tredde i kraft 01.01.2022. I de tilfeller der arvelateren er død før bestemmelsen tredde i kraft, regnes treårsfristen fra tidspunktet for ikrafttredelse av bestemmelsen, og ikke fra tidspunktet for arvelaterens død. 

Formålet med bestemmelsen er å hindre at produktive landbrukseiendommer blir værende i dødsbo over lang tid. Driften av eiendommen kan lide under fraværet av en aktiv eier. Driften av omliggende eiendommer kan også påvirkes negativt ettersom det kan bli vanskelig å få boet med på utvikling av eller deltakelse i felles prosjekter i området. Dødsfall blant arvingene kan også bety at det oppstår flere dødsbo på eiersiden, og det kan vanskeliggjøre drift av eiendommen. 

Dødsboets plikter

Plikten til å overdra eiendommen innen tre år fra arvelaterens død er en plikt til å sørge for at eiendommen overdras til en ny eier. Overdragelsen dokumenteres ved at den nye eieren har tinglyst ervervet. Plikten til å overføre eiendommen til en ny eier innen tre år omfatter også tilfeller der en sameieandel i en slik landbrukseiendom inngår i dødsboet. Det innebærer at hvor to personer eier en landbrukseiendom sammen og den ene dør, må sameieandelen til den som er død overdras til ny eier. Ny eier kan for eksempel være den andre sameieren eller en tredjepart. 

En ny eier kan også være lengstlevende ektefelle eller samboer. Uavhengig av om en overtar eiendommen eller blir sittende i uskifte vil man anses som ny eier. I begge tilfeller er vilkåret i loven oppfylt. 

Søknad om forlenget frist

Kommunen kan etter søknad forlenge fristen for å overføre boet til ny eier dersom det foreligger særlige grunner. Dette innebærer at kommunen må ta stilling til om søknaden skal avslås eller om den vil tillate forlengelse av fristen. 

Oversittes fristen «kan» kommunen kreve tvangssalg etter konsesjonsloven § 19. 

Kommunens oppgaver

Etter bestemmelsen har kommunen tre oppgaver:

  1. Varsle dødsboet om fristen innen ett år etter dødsfallet.
  2. Behandle en eventuell søknad om forlengelse av fristen.
  3. Ta stilling til om det skal kreves tvangssalg etter konsesjonsloven § 19 dersom fristen ikke overholdes. 

Her finner du veileder til Arveloven § 99a om landbrukseiendommer i dødsbo

Hvor finner jeg Gårdskart?

Gårdskart på internett kan du finne her på Nibio.

Her velger du kommune og skriver inn gårds- og bruksnummer for eiendommen du ønsker å se på.

Retningslinjer og strategier