En bro er mer enn en forbindelse

Det startet med et enkelt, men dypt spørsmål: Hva kan en bro gjøre med byen? Svaret viste seg å være langt mer enn en snarvei over elva. Mandag 18. mai arrangerte Innlandet Science Park, i samarbeid med Kongsvinger kommune, et åpent møte på Science Park, der arkitekter, byutviklere, kunstnere og lokale aktører møttes for å utforske hvilken rolle en ny gangbro kan spille i byens utvikling.

Møtet er en del av arbeidet med bystrategien Kongsvinger 2050, og satte søkelyset på hvordan en ny gang- og sykkelforbindelse kan bidra til kortere avstander, økt aktivitet og nye muligheter for sentrum.

Verdensklasse-fagfolk til Kongsvinger

Programmet imponerte. Kunstner Vebjørn Sand åpnet med et innlegg om hvordan broer kan skape attraksjon og merverdi langt utover det praktiske – at god arkitektur og dristige valg kan gjøre en by til et reisemål i seg selv.

Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved NMBU og en av Norges fremste stemmer innen byutvikling, tok for seg hvordan sammenkobling av steder skaper bedre flyt og vekst – og hvilke muligheter som ligger foran Kongsvinger. Jenny Osuldsen, professor og landskapsarkitekt i det internasjonalt anerkjente arkitektkontoret Snøhetta, presenterte hvordan konsept og kontekst kan være selve drivkraften i arkitektur og byutvikling.

Kombinasjonen av kunstnerisk visjon, akademisk tyngde og praktisk erfaring ga møtet en bredde som tydelig engasjerte salen.

Erfaringer fra nabobyen

Et av møtets mest konkrete innslag kom fra Karlstad kommune, som delte sine erfaringer med å realisere både en ny gangbro over jernbanen og en undergang under for både gående og syklende, to prosjekter som nylig er åpnet.  Erfaringene fra Sverige viste at en slik investering ikke bare gir bedre fremkommelighet – den løfter hele nærområdet og bidrar til økt liv og aktivitet i sentrum.

Status og veien videre

Hilde Nygaard fra Kongsvinger kommune presenterte hva som er gjort så langt og redegjorde for hvordan kommunen jobber videre med prosjektet. Hun satte broen tydelig inn i rammen av bystrategien Kongsvinger 2050, og viste hvordan et slikt tiltak kan bli et konkret og synlig steg mot de langsiktige målene for byutviklingen.

«En gangbro er ikke et frittstående prosjekt – den er et av de viktigste grepene vi kan gjøre for å nå målene i Kongsvinger 2050. Den knytter sentrum tettere sammen og skaper forutsetninger for vekst, aktivitet og byliv.» Hilde Nygaard, rådgiver, Kongsvinger kommune

Bredt engasjement i panelet

Møtet avsluttes med en levende panelsamtale om hvor viktig broen faktisk er for Kongsvinger. Her deltok representanter fra Innlandet fylkeskommune, Kongsvinger kommune, næringslivsaktørene Mapei og KB-Gruppen, Campus Kongsvinger og representant fra ungdomsrådet. Samtalen viste bred enighet om at en gangbro kan være et strategisk grep som knytter byens deler tettere sammen og gir varig verdi.

«En gangbro er ikke bare infrastruktur – det er et signal om hvilken by vi vil være. Dette møtet har vist at Kongsvinger har både ambisjonene og kompetansen til å tenke stort.» Kjetil Wold Henriksen, kommunalsjef miljø og samfunn, Kongsvinger kommune.

Kongsvinger 2050 – retning og handlekraft

Møtet er ett av flere skritt i arbeidet med å realisere målene i Kongsvinger 2050. Bystrategien peker på behovet for et levende, attraktivt og bærekraftig sentrum – og en gangbro kan vise seg å bli ett av de mest synlige og symbolske grepene i denne prosessen.

Ifølge forskning fra Transportøkonomisk institutt (TØI) styrker ikke gang- og sykkelbroer i bymiljøer bare den grønne mobiliteten, men bidrar også til økt handel, sosial aktivitet og folkehelse i nærliggende områder. Kongsvinger kan ta lærdom av byer som Karlstad, Drammen og Fredericia i Danmark – alle steder der strategisk plasserte broer har blitt identitetsmarkører og vekstmotorer.