Registrering av skogfinsk bebyggelse

Den skogfinske kulturen utgjør en viktig del av vår kulturarv, noe som også er synliggjort i de forskjellige kulturminneplanene for kommunene som inngår i UKL Finnskogen. De synlige sporene etter denne kultur kan være vanskelig å finne i dag. Svedjebruket har opphørt for lengst og det gamle finske språket som ble snakket på Finnskogen er også for lengst borte. Igjen er deler av den materielle kulturarven, der byggeskikken kanskje er den mest framtredende. Det unike og spesielle med den skogfinske byggeskikken har sammenheng med bruken av de spesielle røykovnene, som finnes i bygninger for bad, opphold og tørking av korn og annet.

UKL Finnskogen ble etablert i 2018 med virkning fra 2019. De seks delområdene representerer Finnskogens forskjellige bebyggelse- og landskapstyper. UKL Finnskogen består av Abborhøgda og Jammerdal i Kongsvinger kommune, Hytjanstorpet i Grue kommune, Søndre og Nordre Furuberget samt Possåsen i Åsnes kommune samt Gravberget i Våler kommune. Gårdene Abborhøgda og Hytjanstorpet er fredete eiendommer.

Siden etableringen av UKL Finnskogen har det blitt flere Utvalgte Kulturlandskap i Norge. Budsjettet til de enkelte områdene har ikke gått opp i tilsvarende grad som antallet områder. Så hva kunne gjøres for å sikre at UKL Finnskogen får de midlene som trengs, og har forvaltningen en god nok oversikt over hvordan tilstanden for bygningsmassen som fins innenfor området er? Det ble derfor vedtatt at det skulle utarbeides en tilstandsvurdering av samtlige bygninger innenfor UKL Finnskogen. En god del av denne bygningsmassen er registrert fra før, men ikke Gravberget og Furuberget. Gravberget er det området med desidert flest antall bygninger. De eldre registreringene er utført mellom 2009 og 2011 i regi av Hedmark fylkeskommune i Interreg-prosjektet «En levende Finnskog – Vårt felles ansvar». De fleste av de registreringene som ble utført den gangen ble gjennomført av Hans Johnsson. Dette registreringsoppdraget gikk til Tympanon v/ Hans Johnsson som også har gjennomført andre registreringer i området. Prosjektet er finansiert av UKL- Finnskogen.

Bilde 1. Utsikt fra Øvre Berget, Gravberget.

1.1    Organisering

Det ble nedsatt ei arbeidsgruppe for prosjektet. I arbeidsgruppen for prosjektet har Merete Glorvigen og Ragnhild Saakvitne begge Kongsvinger kommune, Erik Scott Klausen-Zeiher og tidligere Iver H. Breisjøberg, landbrukskontoret for Våler og Åsnes samt Maria Mazur, Grue kommune deltatt. I forbindelse med gjennomføringen av prosjektet har det vært gjennomført to møter med grunneiere, et i Gravberget, Våler kommune den 7. september 2023 og et på Øyermoen, Kongsvinger kommune den 30. juni 2025. Arbeidsgruppen for prosjektet har vært prosjekteier og Hans Johnsson, Tympanon har vært prosjektleder.

I oppstartsfasen av prosjektet ble det sendt ut informasjonsbrev til alle eiere i de enkelte områdene for å informere om prosjektet og stimulere eierne til å delta i prosjektet. Mange av eierne har vist stor interesse og har vært positive til prosjektet.

I Stortings meld nr. 16. (2004-2005) «Leve med kulturminner» ble det for første gang nevnt at tapet av kulturminner skulle reduseres til maksimalt 0,5% årlig. Studier fra Askogsberg og Linna skolekretser på Grue Finnskog viser at tapet er betraktelig større, ca. 17% på 20 år.
Studien i Askogsberg og Linna tok utgangspunkt i SEFRAK-registreringen som skjedde fra 1976 fram til 1990-tallet med en ny registrering i området i 2008. Bygningsmassen i UKL Finnskogen er en vesentlig del av områdets verdigrunnlag. En tilstandsvurdering av bygningsmassen vil ikke bare gi et godt grunnlag for en god forvaltning av området, det vil også være mulig å bruke materialet i saksbehandlingen og om mulig påvirke bevilgningene til området.

Bygningsmassen innenfor UKL Finnskogen er tilstandsregistret etter standarden NS-EN 16096- Tilstandsregistrering av fredete og verneverdige bygninger. Denne standarden som er internasjonal beskriver hvordan tilstanden skal registreres, dokumenteres og vurderes, primært gjennom visuell inspeksjon supplert med enkel måling. Resultatet er en rapport som tar hensyn til byggets verneverdi for å veilede hvilke tiltak som er forsvarlige.
Tilstandsregistreringen omfatter 4 forskjellige bygningsdeler; fundament, konstruksjon/ kledning samt takkonstruksjon og taktekking. Disse er viktige for at bygningen skal kunne stå. Bygningsdelene har fått en tilstandsgrad 0-9, og bygningen har deretter blitt gitt en samlet tilstandsgrad.

Tilstandsgradene kan beskrives som følgende:

• Tilstandsgrad 0- (Ingen avvik): Bygningsdelen er som ny, eller viser ingen tegn til slitasje.
• Tilstandsgrad 1- (Mindre/moderate avvik): Det forekommer normal slitasje, men ingen umiddelbare tiltak er nødvendig. Dette er fortsatt en god tilstand.
• Tilstandsgrad 2- (Vesentlige avvik): Bygningsdelen har betydelig slitasje, feilutførelse, skader eller har nådd en alder der vedlikehold eller utbedring forventes i nær fremtid.
• Tilstandsgrad 3- (Store/alvorlige avvik): Bygningsdelen har store mangler, er i ferd med å svikte eller har en funksjonssvikt. Umiddelbare eller snarlige utbedringer er nødvendige.
• Tilstandsgrad 9- Ukjent, ikke tilgjengelig for inspeksjon.

Det er tatt bilder av samtlige bygninger innenfor området og bygningene/ gårdene har fått en enkel beskrivelse. Materialet er lagt inn i Riksantikvarens database for kulturminner, Askeladden. Det er utarbeidet et Excelregneark som viser alle bygninger innenfor UKL-Finnskogen. Dette dokumentet er forbeholdt forvaltningen og er unntatt offentlighet, men hver enkelte eier har mulighet å få ta del av materialet som er lagt inn i Askeladden. I prosjektet skal det derfor også sendes ut informasjon om hver eiendom til hver enkelte eier.

3.1    Registreringens omfang og metode

Registreringen omfatter bruk i samtlige delområder for UKL Finnskogen. Til sammen er det 92 eiendommer som har blitt dokumentert, med totalt 411 bygninger. De registrerte brukene har blitt fotografert og beskrevet. I arbeidet med registreringen er det lagt vekt på bygningens tilstand. Dette er verdifullt for å synliggjøre tilstanden for bygningsmassen. I Gravberget og i Furuberget er det gjennomført nyregistrering, mens i de andre områdene handler det om å oppdatere tilstanden for de enkelte bygningene. I Gravberget har samtlige bygninger blitt registrert, dvs. også på bolig- og fritidseiendommer i tillegg til landbruks-eiendommer. I de øvrige områdene er det stort sett kun bygninger på landbrukseiendommene som er blitt registrert.

Det innsamlede materialet fra registreringen samt tidligere materiale har blitt lagt inn i den nasjonale databasen for kulturminner, Askeladden. Materialet fra registreringen blir med dette søkbart og oversiktlig. Hver bygning har blitt beskrevet og skadene og aktuelle tiltak som er nødvendige er beskrevne.

Finnskogens kulturlandskap har alltid vært dynamisk og gjennomgått stadige forandringer, noe som også skjer i dag. Det blir derfor vanskelig å prate om noe typisk kulturlandskap for Finnskogen. Typiske kulturlandskap kan lettere diskuteres når en får en større tidsavstand. Kulturlandskapet på Finnskogen karakteriseres av tette granskoger med bygninger eller bygningsrester. Tidligere dyrket mark er nå gjenvokst med granskog av god bonitet.

I registreringsområdet har det tidligere foregått svedjebruk i lang tid. Fast bosetting skjedde på nedlagte svedjer helt frem til begynnelsen av 1900-tallet. Parallelt med svedjebruket vokste det fram dyrehold som kunne utnytte den rike grasveksten på de gamle svedjefallene. Åkerbruket som vi kjenner det med pløying av jorda ble etablert i området på 1700-tallet og ble drevet parallelt med svedjebruket. Det er i forbindelse med at åkerbruket ble etablert at rydding av stein fra åkerteigene kommer i gang. De fleste brukene i området ble etablert på midten av 1800-tallet og etableringen skjer alltid på gamle svedjefall. Her kan en derfor se at granskogen fortsatt står tett rundt gårdene og frør seg innover dyrket mark så snart den blir liggende urørt.

Bilde 5. Kulturlandskapet ved Hytjanstorpet.

Bilde 6. De skogfinske gårdene ligger ofte høyt i landskapey med godt utsyn. Her Nordre Furuberget.

På Finnskogen finner man iblant inskripsjoner på bygninger og steiner. Hensikten med disse kan variere, men vanligvis har inskripsjonene blitt laget for å huske et årstall eller for å beskytte noe, særlig brukets dyr. Andre former for inskripsjoner kan være flyttemerker som en kan finne på bygninger som en gang har blitt flyttet.
 
På Finnskogen finnes det på flere steder stjernefigurer, såkalte pentagrammer. Disse er kjent helt fra middelalderen som magiske symboler. Disse inskripsjonene er viktige å verne om for forståelsen av skogsfinnenes åndelighet. De er dessverre utsatt for nedbryting i større grad enn selve bygningene. Det finnes pr. dato ingen fullstendig oversikt over forekomsten av disse merkene. En slik dokumentasjon bør gi svar på geografisk utbredelse, variasjon og forekomst av ulike symboler. På en av veggene i Hytjanstorpet finnes det ei hånd innrisset i veggen.

Bilde 7. Inskripsjoner i veggen i bua på Nedstuen, Possåsen.

Bebyggelsen på Finnskogen har blitt modernisert i løpet av flere ulike perioder. Moderniseringen av bygningsmassen kan ses i sammenheng med tømmerprisene i ulike perioder. Ut fra den registrerte bygningsmassen kan det konkluderes med at omkring midten av 1800-tallet, 1870-1880 og 1900-1910 og til sist en periode omkring 1950-tallet var tømmerprisene gode, og dette påvirket bygningene. Til tross for at bygningsmassen ble modernisert på Finnskogen klarte skogfinnene å beholde mye av det gamle. Det nye legges til det gamle. Eksempelvis ble flere av de gamle røykstuene bygget på slik måte at de ble midtkammerbygninger med den gamle røykovnen bevart i tillegg til en nyere del med pipe og grue. Et godt eksempel på dette er den gamle hovedbygningen på Hytjanstorpet.

Generelt kan det sies at en stor del av bygningsmassen har blitt flyttet etter behov rundt på brukene. Flere av de registrerte bygningene har merker etter flytting. Gjennomgående for mange av de registrerte bygningene finnes det en muntlig tradisjon om at de har blitt flyttet.

Bilde 8. Stallåven på Slettmoen, Jammerdal.

Gården ligger lengst sør i Grøsets seterskog ikke langt fra elva Rotna. Gården ligger høyt i landskapet med godt utsyn mot sør, langs med Rotnavassdraget. Hytjanstorpet er den eldste bosetninga i området og ifølge bygdeboka for Grue Finnskog ”Grueboka. Finnskogen” (Trøseid 1990) er gården fra omkring 1750. Hytjanstorpet er en meget god representant for utviklingen i store deler av Finnskogen, der skogfinsk bosetting ble etablert i områder med seterdrift. Området for Hytjanstorpet var gamle seterområder for gården Grøset nede i bygda. Hytjanstorpet ble selveiende 1982. Området øst for gården er i dag et naturvernområde. Bygningsmassen på gården er alderdommelig og den gamle midtkammerbygningen er ei røykstue, men i dag uten røykovnen. Ovnen ble borte i forbindelse med en istandsettelse av gården i begynnelsen av 1900-tallet. Bygningsmiljøet inneholder foruten våningshus treskelåve og stallåve, fjøs, sommerfjøs, bryggerhus, jordkjeller, løe og ei badstue fra nyere tid. Elektrisk strøm ble ført fram til Hytjanstorpet i 1954. Kulturlandskapet på Hytjanstorpet er en god representant for kulturlandskapet på Finnskogen, en mosaikk med små jorder avgrenset av små skogsholmer som ble brukt til beite. Jorda er fortsatt i hevd, men problemer med rovdyr i området gjør at eier ikke lengre har dyr. En del av arealet slås med slåmaskin og en del med ryddesag. Området er under sterkt press. I området fins det flere rødlistete arter. Gården er siden 2021 fredet. Langs gavlveggen mot sør er det en inngjerdet hage. Tidligere var det en hestekastanje i hagen, men den ble fjernet samme året da man førte strøm inn i bygningen.

Bilde 20. Hytjanstorpet.

Bilde 21. Den gamle røykstua på Hytjanstorpet med deler av hagen. Tidligere var det en hestekastansje i hagen, men den ble tatt ned i forbindelse med at gården fikk strøm.
 
Bilde 22. Fra ingangen på røykstua, Hytjanstorpet.

5.4.1 Registrerte eiendommer i Hytjanstorpet

Registrert eiendom	Gnr./bnr.	Riksantikvarens ID	Tilstandsgrad (samlet)
Hytjanstorpet	95/2	111664	TG 3

Grenda ligger vest for sjøen Møkeren i Kongsvinger kommune. Bosettingen i grenda har skogfinsk opphav. Området består av delvis åpent kulturlandskap med innslag av skog. Det drives et aktivt jordbruk i grenda med slått og beite av grasarealer. De eldste bosettingene var opprinnelig plasser i større skogeiendommer eid av personer utenfor området, slik forholdene var i mange områder på Finnskogen. De første bosettingene her ser ut til å være fra første halvdel av 1700-tallet. Bebyggelsen er plassert dels nede ved Mengåa og dels høyere oppe i lia. Her er det fremdeles flere typiske skogfinske bygninger igjen, med høy alder og høy verneverdi. Det er en stor interesse fra eierne for å bevare både bygninger og kulturlandskap. I området fins det ei badstue, men også rester etter ei røykstue.

Bilde 23. Kartbilde over Jammerdal med avgrensninga for området.
 

Registrerte eiendommer	Gnr./bnr.	Riksantikvarens ID	Tilstandsgrad (samlet)
Øvre Lindberget	149/24	158843	TG 3
Nedre Lindberget	149/26	156969	TG 2
Østre Jammerdal	149/17	156919	TG 3
Vestre Jammerdal	149/7	156916	TG 2
Midtre Jammerdal	149/11	156916	TG 2
Mengåa	70/60	157011	TG 3
Slettmoen	149/6	157845	TG 3
Slettmoen Nordre 1	149/18	157845	TG 3

Gården er en finnegård som ligger i en sør- og vestvendt skråning på Varaldskogen. Her har det vært bosetting fra slutten av 1700-tallet og fram til torpet ble fraflyttet tidlig på 1980-tallet. Innmarka på Abborhøgda gir veldig god dokumentasjon og formidling av eldre tiders mosaikklandskap av åkerteiger, enger og kakkslåttarealer, der de ulike arealene ble plassert i landskapet der det var egnede jordbunnsforhold. Dette har vært karakteren på store deler av Finnskogen, ettersom man i morenelandskapet måtte ta hensyn til både steinskjær i dagen og dype steinansamlinger. På Abborhøgda er de ulike kulturmarkstypene enger, åkerteiger og kakkslåttmark adskilt av områder med bekkefar og steinrøyser, eventuelt tidligere beite.
Disse arealene er gjenvekst av overveiende løvskog, noe som gjør at driftsarealene framstår tydelig i landskapet. Området er rikt på kulturminner i form av enhetlig eldre bebyggelse, ryddningsrøyser, stier og meget tydelige åkerkanter. Bebyggelsen på plassen består av hovedbygningen fra 1930, to sammenbygde låver, bu, utekjeller, skåle, kokkhus, sommerfjøs, grisehus, høyløe og badstue. Tilstanden på bygningene er varierende. Både låven og våningshuset ble reddet fra totalt forfall for noen år tilbake og utgjør gode utgangspunkt for videre utvikling. For badstua og løa er tilstanden kritisk pr i dag. Gruetunet Museum (nå Norsk Skogfinsk Museum) gjorde midt på 1980-tallet en innsats for å berge bygningene på Abborhøgda. I oktober 2017 ble alle bygningene fredet som en del av Landsverneplanen for Statskog. Botanisk sett er området rikt, spesielt arealene av kakkslåttmark. Et bekkefar gjennom området bidrar til variasjon i vekstmiljøer. Både Finnskogleden og Finnskogrunden går over gardstunet på Abborhøgda. Gården er fredet. Abborhøgda ble fradelt fra Statskog sin eiendom i 2019 og eies i dag av Fortidsminneforeningen som har gjennomført flere restaurering- og sikringstiltak på gården.

Bilde 27. Abborhøgda.

5.6.1 Registrerte eiendommer i Abborhøgda

Registrerte eiendommer	Gnr./bnr.	Riksantikvarens ID	Tilstandsgrad (samlet)
Abborhøgda	71/88	222830	TG 3

Bilde 28. Stabburet på Abborhøgda.

Bilde 29. Detalj av ei innerdør, Abborhøgda.

Registreringen viser at en stor del av bygningsmassen er i tilstandsgrad 2-3, det vil si moderate utbedringer til store utbedringer. Mange av de bygninger som har gått tapt har nettopp gjort det på grunn av lekkende tak eller manglende tak. Det samme viste SEFRAK-registreringen som ble gjort på Finnskogen på slutten av 1970-tallet frem til 1990-tallet. I dag er det først og fremst bygninger som ligger et stykke unna selve gårdstunet eller gårder som ligger øde som er mest utsatt for forfall. Bygninger som har en bruk, blir også oftere tatt vare på enn bygninger som er tatt ut av bruk.
 
Bilde 30. Knuten på stabburet, Nordre Furuberget.

Gjengroing av kulturlandskapet på grunn av omlegging av jordbruksdrifta skaper også problemer. Husdyrholdet har for en stor del blitt borte innenfor rovdyrsonen. Teigene gror igjen med kratt og trærne kommer for nær bygningene. Trærne binder fukt og når den relative fuktigheten (RF) i tømmeret blir tilstrekkelig høy over en periode utvikles råtesopp. Videre har trevirke i store deler av bygningsmassen bakkekontakt, noe som medvirker til at bygningene råtner nedenfra. I tillegg har flere av bygningene blitt hevet eller holdsteinene har blitt endret slik at bygningen ikke lengre står rett.

Det er enkle strakstiltak som skal til for å midlertidig sikre bygningsmassen. Disse er for eksempel;

• Tetting av tak.
• Fjerning av jordmasser slik at bygningen får god avstand til bakken og vegetasjonen.
• Jekking av bygningene hvis de ikke står rett opp.
• Utarbeidelse av skjøtselsplaner og miljøovervåkingsprogram for bygninger og kulturlandskap.

 
Bilde 31. En bygning som er i ferd med å gå tapt hvis ikke noe gjøres, Slettmoen Nordre.

Registreringen viser at hvis innsatsen hadde blitt gjort for 20 – 30 år siden slik det er beskrevet ovenfor, hadde de fleste av bygningene stått i dag. Innsatsen for å sikre er ikke kostbar, den gir god uttelling per brukt krone. Mye av referansematerialet i skogen står i fare for å gå tapt og de skriftlige kildene som beskriver bygningsmassen er ikke tilstrekkelige.
Riksantikvarens målsetting om et tap på mindre enn en prosent av alle bygninger i året må også gjelde på Finnskogen.

I Stortingsmelding 16 ”Å leve med kulturminner” (2005), ble det akseptable tapet av kulturminner presisert. I tidligere nasjonale resultatmål ble det uttalt ”Det årlige tapet av kulturminner og kulturmiljøer, som følge av fjerning, ødeleggelse eller forfall skal minimaliseres og skal innen år 2008 ikke overstige 0,5 prosent årlig”. Dette ble revidert i
Stortingsmelding nr 16 til ” det årlige tapet av kulturminner og kulturmiljøer, som følge av fjerning, ødeleggelse eller forfall skal minimeres. Innen 2020 skal tapet ikke overstige 0,5 prosent årlig. Tapet av kulturminner på Finnskogen viser helt andre sifrer. I rapporten
«Rapport for forprosjektet. Registrering og tilstandsvurdering av skogfinsk bebyggelse i Askogsberg og Linna, Grue kommune, Hedmark fylkeskommune» fra 2006 påvises et tap på ca. 17% på 30 år.
 
I Gravberget og Furuberget er det gjennomført nye registreringer og derfor er det vanskelig å sammenligne materialet fra disse to områdene med de andre områdene og hvordan situasjonen var for ca. 15 år siden. Det har skjedd mye positivt på disse årene.

I Gravberget har man kommet i gang med å sette i stand en god del bygninger. Olastuen og Øvre Berget peker seg ut i denne sammenhengen, men det er også flere andre bygninger som i det senere blitt satt i stand som gammelskolen.

Restaureringsarbeidene i Possåsen startet med den gamle bua midt i bygda og låven til Oppistua. Etter at disse bygningene ble satt i stand, er det flere som har blitt restaurert. På nesten hver eiendom har det skjedd noen tiltak og bygda har gått fra null i innbyggerantall til et sted mellom 3-4 personer som bor der nå. Her kan vi si at kulturarven har bidratt til å løfte området og UKL Finnskogen har vært en viktig medspiller. Vi ser også at det er viktig at det fins resurspersoner i bygda som dytter på og får i gang andre.

Bilde 32. Fjøs med låve Øvre Lindberget, Jammerdal.

I Gravberget og Possåsen der det har skjedd en god del, skyldes dette at det har vært noen som har påvirket utviklingen. I Possåsen, Åsnes ble ei bu helt sentralt i bygda den første bygningen som ble satt i stand. Bygningen er godt synlig for alle og etter at naboen til denne bygningen kom i gang så begynte det å skje en god del ting. På kort tid ble flere bygninger satt i stand, noen med støtte fra UKL Finnskogen andre ikke. En suksessfaktor er dette med å kombinere forskjellige støtteordninger, alt etter hva som er mulig. I området for UKL Finnskogen har vi flere støtteordninger man kan benytte seg av. Ved å kombinere støtteordningene blir heller ikke søknadssummen så høy som den ellers måtte bli. I Gravberget har Gravbergets kulturhistoriske forening bidratt til å spre kunnskap og entusiasme. At bygninger sentralt i bygda blir satt i stand er viktig. Disse istandsettings-prosjektene gir tydelige signaler og får i gang mennesker og man snakker sammen. Prosessen er i gang.
 
Situasjonen for Søndre Furuberget begynner å bli kritisk. Mange bygninger på gården har et omfattende behov for tiltak og det er mange bygninger på gården. Kulturlandskapet er under sterk press og det gror igjen. En viktig jobb ble utført for noen år siden da låven til Søndre Furuberget ble sikret. Taket er nå tett.

Bilde 33. Deler av tunet på Søndre Furuberget.

Bilde 34. Forfallets estetik, Nordre Furuberget.

På Hytjanstorpet har det blitt mye gjort de siste årene. Både låve, jordkjeller og løa har blitt satt i stand og inngangspartiet på våningshuset har kommet på plass. Fjøs og de to andre uthusene trenger tiltak som ikke bør la vente på seg altfor lenge.

 
Bilde 35. Et vanlig tiltak på gamle tømmerbygninger er utskifting av sviller. Hvis man er uheldig har råteskadene gått opp i veggene, som her der skadene ikke bare omfatter svilla uten også andre stokken, Hytjanstorpet.

Abborhøgda med nye eiere har igangsatt et ambisiøst restaureringsprosjekt som på sikt vil medføre at samtlige bygninger blir ivaretatt. Også det omgivende kulturlandskapet er sikret og slåes hvert år. Her har UKL Finnskogen bidratt sammen med andre tilskuddsordninger til å løfte området. Fortidsminneforeningens arbeid bidrar til å trekke flere til Finnskogen, enten det er å gå et av kursene som foreningen har holdt, eller for å se på gården.
Våningshuset er nå satt i stand slik at det brukes til overnatting.

 
Bilde 36. Eieren av Oppistua i Possåsen, Marcin Szczesniak får en plakett av styreleder i Kulturminnefondet, Hanne Kristin Jakhelln for istandsettingen av sommerfjøset. Slike tiltak er viktige for å synliggjøre eierens innsats.

Vi ser en både negativ og positiv utvikling innen UKL Finnskogen når det gjelder bygningsmassen. I enkelte områder av UKL Finnskogen ser vi en meget positiv utvikling, mens i andre deler begynner situasjonen å bli prekær.
 

 
Bilde 37. En av mange garasjer som fins i området. Denne typen av bygninger er truet. Beste vernet er gjennom aktiv bruk.

Bilde 38. Delaktighet er viktig. Her blandes komposisjonsmaling til rett farge, Mågstuen, Possåsen.

Bilde 39. Del av inngangspartoet på våningshuset på Abborhøgda. Detaljer som er viktige å verne om.

Johnsson, Hans: Den skogsfinska bebyggelsen. En studie av skogsfinska byggnadstraditioner i gränstrakterna mellan Sverige och Norge av Hans Johnsson. 2008

Johnsson, Hans: Rapport for forprosjektet. Registrering og tilstandsvurdering av skogfinsk bebyggelse i Askogsberg og Linna, Grue kommune, Hedmark fylkeskommune. 2006.

Trøseid, Hans Marius: Grueboka. Finnskogen. 1990. Torsby den 19. desember 2025

Hans Johnsson Tympanon