Om prosjektet
Arbeidet med Kommunedelplan E16 Kongsvinger–E6 er organisert som et interkommunalt plansamarbeid (IKP) etter plan- og bygningsloven. Grunnlaget for samarbeidet er vedtak i kommunestyrene i Ullensaker, Nes, Sør-Odal og Kongsvinger. Plansamarbeidet ledes av et styre som består av ordførerne i de fire kommunene.
Styret har fått delegert myndighet fra sine kommunestyrer til å lede arbeidet med utarbeidelsen av et planforslag (planprosessen). Nye Veier har fått overført ansvaret for strekningen E16 Kløfta – Kongsvinger våren 2019 gjennom Stortingets behandling av Prop. 110S (2018-2019)/Innst. 416S (2018-2019). Nye Veier har det faglige ansvaret for utarbeidelsen av utredningene og plangrunnlaget i samarbeid med kommunene. De fire kommunestyrene er planmyndighet og det er politikerne i kommunestyrene i de fire kommunene som til slutt vedtar planen.
Interkommunalt plansamarbeid (IKP)
Plan- og bygningsloven med tilhørende regelverk legger rammene for all planlegging. Arbeidet med kommunedelplan for ny E16 mellom E6 og Kongsvinger er organisert som et interkommunalt plansamarbeid (IKP) etter plan- og bygningslovens kap. 9. Kommunestyrene er planmyndighet og har fastsatt mål og delmål for prosjektet i samarbeid med styret, det er politikerne i kommunestyrene i de fire kommunene som til slutt vedtar planen.
- Se grunnlag IKP, dokumenter fra behandling Sør-Odal 19. januar 2020.
- Se også problembeskrivelse, mål og delmål her.
Nye Veiers rolle i prosjektet
Nye Veier har fått overført ansvaret for strekningen E16 Kløfta – Kongsvinger våren 2019 gjennom Stortingets behandling av Prop. 110S (2018-2019)/Innst. 416S (2018-2019). Nye Veier forestår utarbeidelsen av det faglige grunnlaget og selve planen.
Planlegging og utbygging av E16 (tidligere rv. 2) mellom Kongsvinger og E6 har en lengre forhistorie. Denne er oppsummert i planprogrammet for kommunedelplanE16 Kongsvinger-E6 som ble fastsatt av IKP-styret 16. desember 2020. Planprogrammet er en «kokebok» som beskriver hvordan arbeidet med planen skal gjennomføres.
Styret i IKP leder arbeidet
Styret i interkommunalt plansamarbeid (IKP) består av ordførerne i de fire kommunene.
Organisering av IKP
I tillegg til etablering av et styre, har de fire kommunene ansatt en egen plankoordinator med sekretariatsansvar for IKP-styrets aktiviteter og koordinering av det faglige arbeidet i kommunene. Plankoordinatoren er et faglig bindeledd mellom kommunene og Nye Veier. Det er også opprettet en plankoordineringsgruppe der planavdelingene i alle kommunene er representert. Plankoordineringsgruppen har jevnlige møter og er en fagarena for Nye veier med rådgivere, og kommunene. I tillegg har alle kommunene kommunikasjonsmedarbeidere knyttet til prosjektet.
Det er ellers et aktivt samarbeid med representanter fra berørte statlige og regionale myndigheter i prosessen gjennom en utvidet plankoordineringsgruppe, en samarbeidsgruppe (ledernivå), og gjennom egne særmøter med fagetatene.
Organisasjonskart
Medvirkning – åpen prosess med innhenting av innspill og lokalkunnskap
Plan- og bygningsloven stiller krav til at planprosesser skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Faglige vurderinger gjøres på bakgrunn av regelverk for planlegging av en europavei, kunnskap fra tidligere arbeid og nye registreringer, i tillegg innhentes lokal kunnskap.
Innspill fra innbyggere og andre interessenter er viktig for styrets beslutninger og for å sikre at politikerne får et bredt og best mulig beslutningsgrunnlag. Innhenting av innspill og synspunkter skjer i høringsrunder, gjennom folkemøter, dialogmøter med ulike interessenter, dialog med barn og unge, og gjennom andre møter med myndigheter (bl.a. regionale planforum), organisasjoner, lokale lag og foreninger.
E16-portalen
E16portalen er kommunene og Nye Veiers prosjektside og brukes aktivt for å gi informasjon. Dokumenter og annet grunnlag til planen legges på portalen når dette blir ferdigstilt: dokumentarkiv. Det er utarbeidet enkle fremstillinger av vurderinger fra konsekvensanalysen, såkalte kartfortellinger.