Plan for å forebygge skolevegring 2018-2023
Hvordan hjelpe barn og unge som av ulike grunner vegrer seg for å gå på skolen?
Utskriftsvennlig vesjon
Bakgrunn
Skolevegring er en alvorlig problematikk som kan få store konsekvenser for barn og unge. Forskningsresultater viser at barn og unge står i fare for å henge etter både faglig og sosialt på grunn av stort fravær (Kearney, 2001). Dette kan forplante seg inn i voksenalder i form av psykiske lidelser og mistilpasning. Tett oppfølging på skolen og gode tiltak så tidlig som mulig synes derfor å stå sentralt for å hjelpe disse elevene.
Det er i årene 2018-20 et LOS-prosjekt i Kongsvinger kommune, og det er knyttet mål på både systemnivå og individnivå til prosjektet: LOS-teamet skal bidra til at Kongsvinger kommune kan styrke oppfølgingen av elever i barne- og ungdomsskole gjennom ansettelse av egne oppfølgere/loser.
LOS-prosjektet skal sørge for å:
a) Gi ungdom tett og tilrettelagt oppfølging i form av motivasjonsarbeid og veiledning i og utenfor skolen og i overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring.
b) Være tilgjengelig for ungdommene og til stede på ungdommenes egne arenaer (skole, hjem og fritid).
c) Samarbeide tett med ungdommenes foreldre eller andre omsorgspersoner og bistå foreldre/omsorgspersoner med å understøtte ungdommenes skolegang.
d) Hjelpe og motivere ungdom til å komme i kontakt med hjelpetjenester som kan gi nødvendig hjelp.
e) Samarbeide tett med skolen og andre virksomheter og tjenester og bidra til at hjelpen som gis er helhetlig og tilrettelagt.
Målsetninger
a) Skolen skal være en arena som fremmer trivsel, helse og læring for alle elever.
b) Skolene sammen med LOS-ene skal forebygge og hindre skolevegring blant barn og unge i Kongsvinger kommune.
c) Innen 2020 skal skolevegring være redusert med 30 % i barne- og ungdomsskolen.
d) Innen 2023 skal skolevegring være redusert med 50% i barne- og ungdomsskolen.
Metoder
Grunnlaget for arbeid med skolevegring skal være BTI-modellen.
LOS-teamet skal:
- Bistå skolene med kompetanseheving om skolevegring
- Bistå skoler ved skolevegringsproblematikk
- Sammen med skolen, barnet/ungdommen og deres foresatte arbeide med tiltak for tilbakekomst og nærvær i skolen
- Benytte seg av fagpersoner fra Barnevern, PPT, BUP, ROS og helsestasjonen i de saker der dette er nødvendig
Kontaktinformasjon:
ungdomskontakten@kongsvinger.kommune.no
Vakttelefon: 91841752
Oppgaver og ansvar
Skolenes ansvar:
- Skal sørge for en klasse- og læringsledelse som forebygger skolevegring og sørger for inkludering (Havik 2015). Dette er et kontinuerlig arbeid.
- Ved bekymringsfullt fravær skal skolen (via ledelsen) kontakte LOS-teamet og ringe foresatte.
- Ved fravær der foresatt ikke har gitt beskjed om fravær, skal hjemmet kontaktes samme dag.
- Daglige/jevnlige samtaler med eleven med fokus på mestring og emosjonell støtte.
- Ukentlig innrapportering av bekymringsfullt fravær.
LOS-teamets oppgaver:
- Er en funksjon som vil gi råd, veiledning og kompetanseheving til skolens ansatte og andre instanser, i forbindelse med skolevegringssaker. Vil også kunne veilede på individnivå i forhold til enkeltsamtaler med elever og personalet.
- Har aktiv dialog med skolene med fokus på barne- og ungdomsskolene om begynnende fraværsproblematikk.
- Sammen med skolene identi serere problemene.
- Har samtaler med den berørte og dens foreldre/foresatte og benytter utarbeidet spørreskjema.
- Drøfter i fellesskap med skolen hvilke tiltak som anses som nødvendig å sette inn.
- Veileder elever og foresatte ved behov om hvilke hjelpeinsatnser elever og foresatte kan benytte.
- Bruker kartleggingsverktøyet SRAS-R. Dette skjemaet vil kunne avdekke opprettholdende faktorer for skolevegring.
- Gi skolene – ledere og ansatte – kompetanse om skolevegring, traumebevissthet, sårbare barn og elever. Sympotomer og konsekvenser.
Hjelpeapparatet – kolpes inn på nivå 2 i BTI
- Kan overta stafettloggen ved behov. Den hjelpeinstans som får melding fra LOS-teamet eller skolen skal vurdere situasjonen og kontakte øvrige hjelpeinstanser som det kan være behov for.
Implementeringsfasen
- Mal for oppfølging av fravær
- Fra d.d til 2020
Nivå 1 i BTI
- Kontaktlærer fører fravær daglig. Hver uke samler kontaktlærer opp fraværet. Ved 15 % fravær eller mer over en reukersperiode, kontakter skolen (via ledelse) LOS-teamet. Kontaktlærer tar kontakt med foresatt og elev per telefon.
- Dersom det er grunn til videre oppfølging, kontakter kontaktlærer foresatt og elev og ber om et møte. LOS-teamet deltar i møtet. Stafettlogg starter. Kontaktlærer holder i stafettpinnen med bistand fra LOS.
- I møtet med foresatte, elev og LOS-teamet skal kontaktlærer utføre pedagogisk analyse for å identi sere behov for tiltak. Analysen skrives i Stafettloggen.
- Tiltak igangsettes og evalueres etter 1-2 uker.
- Hvis det etter evaluering er behov for videre kartlegging vil saken overføres til nivå 2.
Nivå 2 BTI
- LOS er med i møtet med foresatt og elev sammen med kontaktlærer. LOS holder i Stafettpinnen. På dette nivået er det ofte naturlig å kople på PPT.
- Ny analyse av situasjonen. LOS foretar en kartlegging av elev og foresatte ved hjelp av SRAS-R skjema. Ut i fra resultatet fra denne kartleggingen vurderer LOS om hvilke tiltak som skal iverksettes.
- Tiltak igangsettes.
Nivå 3 BTI
- Kontaktlærer og LOS (stafettholder fortsatt) sammen med elev og foresatt møter hjelpeinstansen.
- Ny analyse av situasjonen. Hjelpeinstansen vurderer hvilke tiltak som skal iverksettes.
- Tiltak igangsettes.
- Tiltak evalueres etter 2-4 uker. Evaluering skrives i Stafettloggen. Enten avsluttes saken eller man ser behvo for nye tiltak.
Målbildet
- Mal for oppfølging av fravær
- Gjelder fra 1.8.2020
Nivå 1 i BTI
- Kontaktlærer fører fravær daglig. Hver uke samler kontaktlærer opp fraværet. Ved 15 % fravær eller mer i løpet av reukersperioden, kontakter skolen foresatte og elev per telefon.
- Dersom det er grunn til videre oppfølging, ber kontaktlærer om et møte med foresatt og elev. Stafettlogg starter. Kontaktlærer holder i stafettpinnen.
- I møtet med foresatte og elev skal kontaktlærer utføre pedagogisk analyse for å identi sere behov for tiltak. Analysen skrives i Stafettloggen.
- Tiltak igangsettes og evalueres etter 1-2 uker.
- Hvis det etter evaluering er behov for bistand fra LOS-teamet eller andre instanser utenfor skolen, kontaktes disse, og saken går til nivå 2.
Nivå 2 BTI Når LOS er koplet inn
- LOS er med i møtet med foresatt og elev sammen med kontaktlærer. LOS-en holder i Stafettpinnen.
- Ny analyse av situasjonen. LOS foretar en kartlegging av elev og foresatte ved hjelp av SRAS-R skjema. Ut i fra resultatet fra denne kartleggingen vurderer LOS om hvilke tiltak som skal iverksettes.
- Tiltak igangsettes.
- Tiltak evalueres etter 1-2 uker. Evaluering skrives i Stafettloggen. Enten avsluttes saken eller man ser behovfor nye tiltak.
- Hvis det er behov for hjelp fra hjelpeapparatet med tjenester for barn, unge og familier, tas saken til nivå 3.
Nivå 3 BTI
- Kontaktlærer og LOS (stafettholder fortsatt) sammen med elev og foresatt møter hjelpeinstansen.
- Ny analyse av situasjonen. Hjelpeinstansen vurderer hvilke tiltak som skal iverksettes.
- Tiltak igangsettes.
- Tiltak evalueres etter 2-4 uker. Evaluering skrives i Stafettloggen. Enten avsluttes saken eller man ser behvo for nye tiltak.
Mandat og lovgrunnlag
Elevers rett og plikt til grunnskoleopplæring reguleres ere steder i lovverket. Nedenfor følger utdrag fra ulike lovtekster:
- Opplæringslovens §2-1 regulerer retten og plikten til grunnskoleopplæring: ”Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikten kan ivaretakast gjennom offentleg grunnskoleopplæring eller gjennom anna, tilsvarande opplæring”. Paragrafen stadfester en opplæringsplikt. I loven fremheves det også at foreldre eller andre som har omsorg for eleven kan straffes med offentlig påtale dersom en elev uten å ha rett til det har fravær fra den offentlige opplæringen.
- Plikten til å sørge for at barnet får motta opplæring reguleres videre i Lov om barn og foreldre (Barnelova), og her utdypes innholdet i foreldreansvaret. I §30 heter det: ”Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 til 33 set. Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov.
- I opplæringslovens §9a-1 heter det ”Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykolsosialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring” Dette gir alle elever i grunnskolen og videregående opplæring rett til et godt fysisk, psykisk og sosialt skolemiljø. Det er elevens subjektive oppfatning som avgjør om skolemiljøet er trygt og godt jfr Oppplæringsloven §9a-2. Skolen og skoleeier har en plikt til å handle i henhold til aktivitetsplikten, slik at elevens rett blir oppfylt. I tillegg følger skolens plikt til å drive systematisk skolemiljøarbeid av §9a-4. Bestemmelsene er ikke kun et vern mot helseskader, men stiller også krav til et skolemiljø som fremmer læring og trivsel og som er trygt for elevene.
- Elevers rett til tilpasset opplæring og særskilt tilpasset opplæring reguleres gjennom opplæringslovens §1-3, ”opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnandene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten” og opplæringslovens §5-1, ”Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning”. Retten til spesialundervisning er en individuell rett som må ses i sammenheng med skolens ordinære tilpassede opplæring.
Skolevegring
De aller este barn går på skolen frivillig og uten problemer. Imidlertid nnes det barn som strever med å komme på skolen og som av ulike grunner får et stort skolefravær.
Trude Havik (2015) skiller mellom re kategorier for fravær:
- Skulk
- Sykdom
- Diffuse plager
- Vegring
Skulk blir gjerne brukt om ugyldig fravær. Skulkeren vil ikke gå på skolen, årsaken kan være ulik fra elev til elev.
Skolevegring blir brukt når elever har vansker med å møte opp som følge av emosjonelt ubehag. Skolevegreren våger ikke å gå på skolen. På den måten skiller skolevegring seg fra skoleskulkeren ved at de ønsker å være på skolen, men av ulike grunner ikke klarer det. Skolevegringen kan betraktes som et symptom. Årsakene er gjerne multifaktorielle, noe som betyr at ere faktorer påvirker hverandre gjensidig.
Kearney og Silvermann (1996) de nerer skolevegring slik: Vegring, initiert av barnet mot å gå på skolen eller bli der hele dagen. Det behøver likevel ikke bety at årsaken til at vegringen starter eller ligger hos barnet eller ungdommen selv. Skolevegringen kan være en reaksjon på at eleven ikke trives og er inkludert på skolen, og det er den mest vanlige formen. Skolevegring kan også være foreldremotivert; det kan være foreldre som holder igjen barna fra skolen. Skolevegrere kan ofte være skole inke, men isolerer seg i hjemmet fremfor å møte på skolen.
Årsaker til skolevegring
Ofte inngår de ulike årsakene til skolevegringen i et komplekst samspill hvor de også påvirker hverandre. Årsakene er sammensatte og mangfoldige, der faktorer ved individ og miljø påvirker hverandre. Individuelle og relasjonelle årsaker kan slik sett ikke skilles fra hverandre, men må ses på som en helhet. (Ingul 2005).
Trude Havik (2015) har undersøkt hvilke forhold i skolen som kan påvirke utviklingen til skolevegring gjennom å gjennomføre spørreundersøkelse blant elever og intervjuet foreldre til skolevegrere. Havik nner at lærere og skolen kan gjøre mye for å hindre skolevegring. Hennes forskning viser at en trygg og inkluderende skole er avgjørende for å hindre at elever blir skolevegrere.
Alle barn vil i løpet av barne-/ungdoms årene kjenne på emosjonelt ubehag som frykt, redsel eller angst, men i noen tilfeller utvikler dette seg slik at det skaper problemer for barnets eller ungdommens hverdag. Slike reaksjoner kan komme av faktorer både i og utenfor skolen. Faktorer på skolen vil eksempelvis kunne være klassemiljø, mobbing eller samspillsproblemer mellom elev-elev eller lærer-elev. Utenfor skolen har familie og venner en viktig rolle å spille i forhold til elevens psykososiale trivsel.
I noen situasjoner kan atferdsproblemer være grunnen til at eleven ikke trives med å være på skolen, og eleven kan utvikle skolevegring på grunn av dette.
Fagvansker kan være både en medvirkende årsak til, og et resultat av, alvorlig skolefraværsproblematikk. Fagvansker kan komme av både faglige svakheter hos eleven, men også av stort press i forhold til prestasjonsnivå.
Forebygging av skolefravær
Forebygging handler om å sette i gang tiltak som kan medføre at en kommer en uheldig utvikling i forkjøpet. Det vil dreie seg om å forsterke de positive faktorene som nnes, og vil omhandle tiltak som retter seg mot alle elevene innenfor en skole, et trinn eller mot utsatte elevgrupper. De forebyggende tiltakene vil i stor grad inngå som en del av skolens generelle tilrettelegging for alle elever som f.eks systematisk arbeid med å utvikle et godt psykososialt miljø og fokus på klasseledelse. I tillegg kommer skolens rutiner for registrering og oppfølging av fravær.
LOS-teamet skal jobbe mest i det gule og det rød feltet, og skolene skal jobbe mest i grønt og gult felt.
LOS-teamet har en sentral rolle i forhold til veiledning og kompetanseheving av skolepersonell. Det krever mer tid og ressurser når vi jobber med de elevene som hører til det røde feltet, og allerede er etablerte skolevegrere. Det er viktig at LOSene får jobbe forebyggende ved å tilby kompetansetiltak i skolene.
Elevens psykososiale miljø
Skolen kan på ere måter bidra til å forebygge skolevegring. Alle elever har en lovfestet rett til et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø. I opplæringslovens kapittel 9a, ”Elevens skolemiljø”, slås det fast at ”alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring” (opplæringsloven §9a-1).
Denne bestemmelsen understreker at det avgjørende i loven er hvilken virkning skolemiljøet har på elevene og ikke hvorvidt de enkelte sidene ved miljøet tilfredsstiller rent målbare verdier. Med psykososialt miljø menes de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet oppfatter dette. Arbeid med å fremme et godt psykososialt miljø blant elevene kan bidra til å forebygge skolevegring. Aktuelle tiltak retter seg mot å forebygge mobbing, øke elevenes sosiale kompetanse og øke trivsel og tilhørighet på skolen.
Samarbeid mellom skole og hjem
Læreplanverket for kunnskapsløftet (2006) presiserer at samarbeidet mellom skole og hjem er sentralt både i forhold til å skape gode læringsvilkår for den enkelte og et godt læringsmiljø i gruppen og på skolen. En forutsetning for godt samarbeid er god kommunikasjon. Samarbeidet mellom skole og hjem er et gjensidig ansvar, men skolen skal ta initiativ og legge til rette for samarbeidet.
Her er noen eksempler på aktuelle tiltak for å fremme et godt samarbeid:
- Vektlegg å skape en åpen og anerkjennende dialog med foreldrene gjennom telefonkontakt, uformelle samtaler og på konferanser.
- Gi informasjon til foresatte om rutiner for registrering og oppfølging av fravær.
- Ha en åpen dialog med foreldrene på foreldremøter knyttet til hva som er gyldig og ugyldig fravær.
- Involver alltid elevene og foreldrene i temaer som omhandler elevenes psykososiale miljø, trivsel og læring. Dette kan blant annet foregå på konferanser, foreldremøter og i foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU).
Tilpasset opplæring
Tilpasset opplæring er en viktig beskyttelsesfaktor for utvikling av skolevegring. Tilpasset opplæring bygger på kunnskap om og forståelse av elevens læreforutsetninger og personlighet. Læringen foregår i området mellom det eleven kan og det eleven står i tur for å kunne.
God tilpasset opplæring beskytter mot utvikling av skolevegring da den tar utgangspunkt i elevers ulike behov, læreforutsetninger og ståsted.
En systematisk og vellykket tilpasset opplæring krever at læreren har god innsikt i elevenes faglige og sosiale forutsetninger. Pedagogisk kartlegging, dyktige lærere, samarbeid med eleven og foreldrene er nødvendige forutsetninger når tilpasset opplæring skal gjennomføres.
Rutiner for oppfølging og registrering av fravær
Gode rutiner for registrering og oppfølging av fravær er viktig både i forhold til å oppdage skolevegring tidlig og for å synliggjøre for elever og foresatte at skolen prioriterer oppmøte. Mange elever som utvikler skolevegring har over tid hatt sporadisk fravær i form av enkelttimer eller dager. Fravær som varer over tid fører ofte til at atferden blir mer fastlåst og tilleggsproblematikk kan oppstå.
Skolevegringsadferd kan starte tidlig og skolene må være observante på fraværsmønster og enkelttimefravær allerede fra barneskole stadiet.
Alt fravær over 15 % i løpet av re uker skal tas tak i av skolen, se tidligere avsnitt.
Det etableres et felles system for registrering, rapporteringsrutiner og oppfølging av fravær for alle skolene i Kongsvinger kommune.
Kartlegging
Kartlegging er viktig for å kunne iverksette gode og riktige tiltak, men er også et tiltak i seg selv da dette fungerer relasjonsbyggende mellom eleven og skolen og skolen og foresatte.
Ved all bekymring for fravær gjennomføres samtale med elev og foresatte. Slike samtaler vil kunne være en del av en kartleggingen for å identi sere årsaken til skolevegring.
Skole og foresatte kan ha ulik opplevelse av årsak til fraværet. Uavhengig av dette vil det være overordnet at man enes om målsetting og felles tiltak.
Skoleruta - Ferie og fridager
Skoleruta for Kongsvinger kommune 2024/2025
Ferie- og fridager 2024/2025 (Helligdager er ikke med i oversikten). Hendelse Tid Første skoledag Mandag 19.08.24 Høstferie Uke 41: mandag 07.10.24 - fredag 11.10.24 Fridag Fredag 29.11.24 Juleferie Mandag 23.12.24 - onsdag 01.01.25 Fridag Fredag 31.01.25 Vinterferie Uke 9: mandag 24.02.25 - fredag 28.02.25 Påskeferie Mandag 14.04.25 - mandag 21.04.25 Fridag Fredag 02.05.25 Siste skoledag Fredag 20.06.25 Skoleruta for Kongsvinger kommune 2025/2026
Ferie- og fridager 2025/2026 (Helligdager er ikke med i oversikten). Hendelse Tid Første skoledag Mandag 18.08.25 Høstferie Uke 41: mandag 06.10.25 - fredag 10.10.25 Fridag Fredag 28.11.25 Juleferie Mandag 22.12.25 - fredag 02.01.26 Vinterferie Uke 9: mandag 23.02.26 - fredag 27.02.26 Påskeferie Mandag 30.03.26 - mandag 06.04.26 Siste skoledag Fredag 19.06.26 Skoleruta for Kongsvinger kommune 2026/2027
Ferie- og fridager 2026/2027 (Helligdager er ikke med i oversikten). Hendelse Tid Første skoledag Mandag 17.08.26 Høstferie Uke 41: mandag 05.10.26 - fredag 09.10.26 Fridag Fredag 27.11.26 Juleferie Mandag 21.12.26 - fredag 01.01.27 Vinterferie Uke 8: mandag 22.02.27 - fredag 26.02.27 Påskeferie Mandag 22.03.27 - mandag 29.03.27 Fridag Fredag 07.05.27 Siste skoledag Fredag 18.06.27 Foresattportal og foresattapp - Visma Flyt Skole
Foresattapp og foresattportal
Som foresatt har du to muligheter til å kommunisere med skolen og administrere ulike deler av barnas skolegang. Du finner samme funksjoner på foresattappen som i foresattportalen, med et par unntak.
1. Foresattapp (app for smarttelefon og nettbrett) - "Min skole foresatt"
Foresatte kan lastes ned en app på sin telefon og kommunisere med ansatte i skolen gjennom denne. I appen finner du meldinger, fraværsregistrering, anmerkning, vurdering, karakter, digitale spørreskjema og samtykke. Man kan også logge direkte inn i foresattportalen til Visma via appen.
Slik ser appen ut på smarttelefon og nettbrett:
2. Foresattportalen (internettside)
I portalen finner du samme funksjoner som i appen med tilleggsfunksjoner som søknader, dokumenter og ressurser, tilpasse varsler og språk.
Her kan du logge deg inn i portalen
Informasjonsfilm om Visma Flyt Skole - Foresattapp og foresattportal
Informasjonsmateriell
- Her finner du informasjon om foresattapp - "Min skole foresatt"
- Her finner du informasjon om foresattportalen
Har dere noen spørsmål, ta kontakt med skolen:
Hvilke ordensregler gjelder for grunnskolen i Kongsvinger?
Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Kongsvinger kommune
Revidert, kommunestyret 06.oktober 2022
A. BAKGRUNN
Formålet med ordensregler er beskrevet i Udir-8-2014 (Er i tråd med de nye reglene i opplæringsloven, kapittel 9 A):
Læring, trygghet, trivsel, respekt og toleranse er sentrale formål med opplæringen i Norge. For å fremme slike verdier, og for å oppnå et godt læringsmiljø for elevene, er det viktig å ha klare rammer. Noen felles regler for hele skolesamfunnet, i form av et ordensreglement, kan bidra til å gi et godt og trygt skolemiljø. Det er viktig å ha klare og forutsigbare regler i skolehverdagen. Bevissthet rundt hva som er skolens syn på ønsket og akseptabel oppførsel, vil også gjøre oppfølging av uønsket oppførsel enklere.
Lokal forankring
Skolene i Kongsvinger skal preges av et konstruktivt samarbeid mellom elever, foreldre og ansatte, der elevene lærer å se seg selv som medansvarlige for et godt fellesskap, og der sentrale verdier som respekt, toleranse, ansvar og åpenhet blir vektlagt. Ordensreglementet for grunnskolene i Kongsvinger skal være et virkemiddel for å nå en slik målsetting.
Kommunens ordensregler er hjemlet i opplæringsloven:
§ 9 A-10.Ordensreglement
- Kommunen skal gi forskrift om ordensreglement for den enkelte grunnskole, jf. Opplæringslova § 9 A-10.
- Reglementet skal gi reglar om rettane og pliktene til elevane så langt dei ikkje er fastsette i lov eller på annan måte. Reglementet skal innehalde reglar om orden og oppførsel, om kva tiltak som kan nyttast mot elevar som bryt reglementet, og om korleis slike saker skal behandlast.
- Skolen kan berre nytte tiltak som er fastsette i ordensreglementet. Tiltaka skal ikkje innebere fysisk refsing eller anna krenkjande behandling. Før det blir teke avgjerd om tiltak, har eleven rett til å forklare seg munnleg for den som skal ta avgjerda. Fysisk refsing eller anna krenkjande behandling må ikkje nyttast.
- Ordensreglementet skal gjerast kjent for elevane og foreldra. Kravet i forvaltningsloven § 38 første ledd bokstav c om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje.
§ 9 A-11.Bortvising
- Kommunen kan fastsetje i ordensreglementet at grunnskoleelevar kan visast bort frå undervisninga dersom dei bryt reglementet i alvorleg grad eller fleire gonger. Elevar på 1. til 7. årstrinn kan visast bort for enkelttimar eller resten av dagen, og elevar på 8. til 10. årstrinn kan visast bort for opp til tre dagar, jf opplæringslova § 9 A-11.
- Rektor kan vedta bortvising etter å ha rådført seg med lærarane til eleven. Fylkeskommunen kan vedta at ein elev i vidaregåande skole skal visast bort for resten av skoleåret. Om ikkje kommunen eller fylkeskommunen fastset noko anna, kan rektor gi lærarar høve til å vise bort elevar frå si eiga undervisning for ei opplæringsøkt, men ikkje meir enn to klokketimar.
- Før det blir gjort vedtak om bortvising, skal ein ha vurdert andre tiltak. Foreldra skal varslast før ein elev på 1. til 7. årstrinn blir bortvist for resten av dagen.
- Retningslinjene for vurdering i orden og oppførsel for elever i ungdomsskolen finnes i forskrift til opplæringsloven. Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Kongsvinger kommune Revidert 17.06.22
§ 3-4.Vurdering i orden og i åtferd
- Grunnlaget for vurdering i orden og i åtferd er ordensreglementet til skolen, jf. opplæringslova § 9A-10. Elevane skal vere kjende med skolen sitt ordensreglement.
- Formålet med vurdering i orden og i åtferd er å fremje sosial læring, bidra til eit trygt og godt skolemiljø og gi informasjon om orden og åtferd.
- Orden heng saman med om eleven er punktleg, førebudd og følgjer opp arbeid.
- Åtferd heng saman med om eleven viser omsyn og respekt for andre.
- Kompetanse i fag skal ikkje trekkjast inn i vurderinga i orden eller i åtferd. Det skal tas omsyn til føresetnadene til eleven i vurderinga.
- Til vanleg skal det ikkje leggjast avgjerande vekt på enkelthendingar; unntaket er dersom enkelthendinga er særleg klanderverdig eller grov.
B. VIRKEOMRÅDE
Ordensreglementet gjelder i skoletida, det vil si i den tida barna/ungdommene er elever. Dette innebærer både timer og friminutt, og aktiviteter som skjer utenfor skolens område, men i skolens regi. Om forhold skjer i skolens faktiske eller digitale rom har ikke betydning. Også det som skjer i det digitale rom på skolens intranett, undervisningssystemer, ved SMS e.l. omfattes av ordensreglementet.
SFO og leksehjelp er ikke en del av skoletida, og omfattes derfor ikke av skolens ordensreglement. (Det vises til eget reglement for SFO og leksehjelp.)
I forarbeidene til reglene om ordensreglement vises det til at så lenge reglene begrunnes direkte i skolegangen, kan reglene til en viss grad ha virkning utenfor skolen. Det vises her særskilt til at elevenes atferd på skoleveien vil kunne omfattes av reglementet.
Gratis skoleskyss etter opplæringsloven kap. 7 henger så tett sammen med skolegangen at den reguleres av ordensreglementet. Det innebærer at det er grunnlag for sanksjoner mot f.eks. mobbing og andre krenkelser, også når dette oppstår på skoleveien.
Når det gjelder mobbing eller andre krenkelser, vil grensene mellom skole og fritid kunne utviskes. Dette gjelder også for mobbing som skjer i det digitale rom. Selv om krenkelsene skjer utenfor skolens område og utenfor skoletida, kan disse sanksjoneres etter skolens ordensreglement dersom de har sterk nok tilknytning til skolen og skolemiljøet. Mobbing eller andre krenkelser som skjer utenfor skoletida og som er foranlediget av skolesituasjonen eller setter preg på den omfattes av ordensreglementet. Dette gjelder f.eks. trusler som har direkte betydning for elevens skolehverdag.
C. KJENNETEGN PÅ GOD MÅLOPPNÅELSE
Kjennetegn på god orden (forberedelse, arbeidsvaner og arbeidsinnsats):
- Du møter presis på skolen og til undervisningen og unngår ugyldig fravær.
- Du er på skolen og deltar i undervisningen hele skoledagen.
- Du har med deg nødvendig utstyr, gjør lekser og leverer oppgaver/hjemmearbeid til avtalt tid.
- Du har gode arbeidsvaner og viser god arbeidsinnsats i timene.
- Du følger skolens ordensregler.
Kjennetegn på god oppførsel (mot elever, lærere og andre ansatte):
- Du oppfører deg hensynsfullt og høflig. Gjennom dette viser du respekt for dine medelever og skolens ansatte.
- Du medvirker til god arbeidsro og har fokus på læring i timene. Slik bidrar du til god læring for deg selv og for klassen. Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Kongsvinger kommune Revidert 17.06.22
- Du bruker kun tillatte hjelpemidler ved individuelle oppgaver og prøver og plagierer ikke andres arbeider.
- Du tar vare på og behandler skolens utstyr pent.
- Du følger skolens ordensregler.
Personalet setter anmerkninger som registreres i skole administrativt system Visma flyt skole ved brudd på ordensreglene når det gjelder orden og oppførsel. Det er helhetsinntrykket av deg som elev som gjelder – uavhengig av antall anmerkninger. Ved praktisering av ordensreglementet er det viktig å understreke at ingen disiplinærsak er lik, og som det framgår av forskriftene skal dine forutsetninger tas med i vurderingen.
D. ORDENSREGLER FOR ELEVENE I GRUNNSKOLEN I KONGSVINGER
- Orden generelt
Alle elever oppfører seg slik at det er trivelig og ryddig på skolen og skolens område. - Frammøte / fravær
Alle elever møter til rett tid om morgenen og til timene, og de forlater ikke undervisningen uten å ha avklart dette med læreren på forhånd. Fravær dokumenteres av foreldre/foresatte når elevene kommer tilbake etter fraværet. Ved sykdomsfravær skal skolen kontaktes fra første fraværsdag. Kjent/planlagt fravær avklares gjennom skriftlig melding/søknad i god tid på forhånd. - Lekser / nødvendig utstyr
Alle elever gjør sitt ytterste for at lekser og skriftlige arbeider gjøres og leveres til rett tid, og for at nødvendig utstyr er med til timene. - Arbeidsinnsats
Alle elever har arbeidsvaner og arbeidsinnsats som bidrar til god læring for seg selv og for klassen. - Behandling av utstyr
Utlevert iPad samt undervisningsmateriell og skolens øvrige utstyr og eiendom behandles med forsiktighet. Det samme gjelder utstyr som tilhører skolens ansatte eller medelever. Bøker/utstyr som ødelegges eller som ikke leveres inn ved skoleslutt må erstattes. - Oppførsel generelt
Alle elever har rett til et godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Dette stiller store krav til den enkeltes oppførsel og at det vises hensyn og respekt for andre for at miljøet i klassen og på skolen skal bli best mulig. Frekk ordbruk, banning eller slåssing er å vise manglende hensyn og respekt for andre. Det samme er det å forstyrre arbeidsroen i timene. Det beste læringsmiljøet får vi dersom alle lever opp til” den gylne regel”: "Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg!” - Krenkende atferd
Med krenkende atferd forstås ord og handlinger som kan såre andre mennesker. Grov språkbruk og krenkende atferd (mobbing, diskriminering, seksuell trakassering, vold, trusler og lignende), det være seg fysisk, verbalt eller digitalt, aksepteres ikke. Det å ta bilder og video-opptak av elever i” sårbare situasjoner” (for eksempel i dusj og garderobe) anses også som krenkende atferd. - Skoleskyss
Skoleskyssen skal skje i trygge og hyggelige former, fri for hærverk, bråk og plaging. Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Kongsvinger kommune Revidert 17.06.22 - Røyking / snusing / energidrikk / brus
Det er forbudt å ha med, å røyke, å snuse eller benytte andre tobakksprodukter. Forbud gjelder også bruk av energidrikk og brus på skolens område, på skolebussen eller på arrangementer i skolens regi. Det samme gjelder for e-sigaretter. (Jf. forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. § 18) - Rusmidler
Det er forbudt å være ruset, bruke, besitte og omsette rusmidler på skolens område, på skolebussen og på arrangementer i skolens regi. - Ulovlige gjenstander
Det er ikke tillatt å ha med våpen eller gjenstander som kan benyttes til å skremme eller utøve skade på andre. - Mobiltelefon
Mobiltelefon skal være avslått i skoletida - med mindre det er gitt annen beskjed. - Informasjonsteknologi
Datautstyr, programvare, Internett og e-post brukes med fornuft og i samsvar med etiske regler. Det er for eksempel strengt forbudt å oppbevare eller laste ned materiale med rasistisk eller pornografisk innhold. - Juks
Bruk av ikke-tillatte hjelpemidler samt ”ikke tillatt kommunikasjon” med andre i en prøvesituasjon anses som juks. Det samme gjelder kopiering/plagiering av andres arbeid. - Verdisaker
Elevene har selv ansvar for penger og verdisaker som de tar med seg på skolen. - Særskilte regler for den enkelte skole
Samarbeidsutvalget ved den enkelte skole kan vedta særskilte bestemmelser knyttet til spesielle forhold på skolen. Disse kommer i tillegg til og kan ikke stride mot ovenstående bestemmelser.
E. TILTAK SOM KAN BRUKES VED BRUDD PÅ REGLEMENTET
For alle elever i grunnskolen
- Påtale fra ansatte ved skolen.
- Melding til kontaktlærer og evt. rektor.
- Melding til foreldre/foresatte (muntlig og/eller skriftlig).
- Inndragning av rusmidler eller ulovlige gjenstander for overlevering til politiet.
- Pålegg om oppgaver for å rette opp skade elevene har påført skolens eiendom eller eiendeler: rydde søppel, fjerne tagging, vaske og lignende, evt. erstatning jf. pkt. 6.
- Bortvisning fra ordinær undervisning for resten av timen eller dagen (på 8. til 10.årstrinn kan eleven vist bort for opptil tre dager).
- Bytte av klasse evt. skole for en periode/permanent (jf. opplæringsloven § 9 A-12).
- Utestenging av enkeltelever fra spesielle aktiviteter/arrangementer, for eksempel ekskursjoner. Dette skal imidlertid kun brukes ved svært alvorlige brudd på ordensreglementet, og i slike tilfeller mottar elevene ordinær undervisning.
- Tap av rett til skoleskyss for en periode på inntil 7 dager ved dårlig oppførsel på skolebussen. Foreldre/foresatte har da ansvar for transport av eleven til/fra skolen.
For elever på ungdomstrinnet gjelder i tillegg:
- Innvirkning ved fastsetting av ordens- og/eller oppførselskarakter.
- I de tilfeller der man med rimelig sikkerhet kan si at det foreligger juks/forsøk på juks eller kopiering/plagiering fastsettes karakteren til 1 på besvarelsen/prøva. Dette gjelder både den som jukser og de som evt. bistår ved forsøket på juks. (For eksamen gjelder egne regler – jf. Forskrift til opplæringsloven § 3-34.Annullering av eksamen.)
- Rektor kan fatte vedtak om bortvisning. (Jf. Forskrift til opplæringsloven § 3-33.Bortvising frå eksamen)
- Forsentkomming og fravær teller ved fastsetting av ordenskarakteren (jf. Forskrift til opplæringsloven § 3-4.Vurdering i orden og i åtferd).
KONTROLLTILTAK
Ved skjellig grunn til mistanke om brudd på pkt. 9, 10 eller 11 kan skolens ledelse foreta en ytre kontroll av elevenes eiendeler, for eksempel sekker og vesker samt evt. oppbevaringssteder som disponeres av eleven.
SAKSBEHANDLINGSREGLER
Rektor skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før konklusjon trekkes og evt. enkeltvedtak fattes. (Jf. forvaltningsloven § 17.) Før enkeltvedtak fattes, har eleven rett til å forklare seg muntlig overfor den/de som skal fatte enkeltvedtaket. Elevene skal i dette møtet ha med seg en myndig person. Enkeltvedtaket kan klages inn for Fylkesmannen (Jf. forvaltningsloven § 28)
STRAFFBARE FORHOLD
Dersom det foreligger mistanke om straffbare forhold, skal skolen be om politiets bistand til å gjennomføre tiltak, og foreldre/foresatte skal varsles om dette skriftlig. Straffbare forhold skal anmeldes til politiet i samråd med rådmannen. Dersom den fornærmede er en elev, avgjør eleven/foreldre/foresatte om forholdet skal anmeldes. Skolen kan vurdere bruk av ”gjenopprettende prosess” i regi av konfliktrådet.
ERSTATNING
Erstatningsansvar etter erstatningsrettslige regler, dvs. at foreldre/foresatte er erstatningsansvarlige for inntil kr. 5000,- (Jf. skadeerstatningsloven § 1-2)
Alle elever og foreldre/foresatte til elever i grunnskolen i Kongsvinger plikter å gjøre seg kjent med disse reglene.
Ordensreglene skal deles ut og gjennomgås ved skolestart hvert år, og eleven og dens foreldre/foresatte skal signere en bekreftelse på at ordensreglene er lest.
Ordensreglene skal også ligge på kommunens og den enkelte skoles hjemmesider.
Hvilken skole hører jeg til? Skolekretser i Kongsvinger kommune.
Elever med spesielle behov - spesialundervisning
Hvem kan få fri skoleskyss?
Elever har rett på fri skoleskyss hvis de har:
- over 2 km gangavstand mellom hjem og skole i 1. klasse.
- over 4 km gangavstand mellom hjem og skole i 2.–10. klasse.
Elever kan ha rett på fri skoleskyss hvis de har:
- en varig eller midlertidig funksjonsnedsettelse. Da kan eleven ha rett på skoleskyss uavhengig av avstanden mellom hjemmet og skolen.
- særlig farlig eller vanskelig skoleveg.
Skolevegen skal måles etter korteste veg – fra inngangsdøren der eleven bor, til inngangsdøren på skolen. Innlandskart brukes for å måle avstand:
Her kan du måle avstand (Innlandskart)
Her søker du om skoleskyss:
Søknad om skoleskyss (avstand)
Søknad om skoleskyss ved delt bosted
Søknad om vurdering av trafikkfarlig skolevei
Søknad om skoleskyss ved sykdom/funksjonshemming
Klagemulighet
Får du avslag på søknaden, kan du klage på vedtaket innen en frist på tre uker fra du mottok vedtaket. Klagen sender du til Innlandstrafikk. I klagen skal du angi hva du ønsker endret i vedtaket og begrunne dette.
Glemt noe på bussen?
Ting som er mistet eller gjenglemt på bussen blir tatt vare på av busselskapet som kjører der du bor. Les mer her: https://innlandstrafikk.no/kundeservice/hittegods-og-bussgods/hittegods/
Innlandstrafikk
Ønsker du mer informasjon om skoleskyss, kan du gå inn på www.innlandstrafikk.no/skoleskyss/grunnskole .
På www.innlandstrafikk.no finner du også en ruteplanlegger der du kan søke opp og finne ut når og hvor bussen går.
Barn og sosiale medier
Kongsvinger kommune anbefaler foresatte å holde aldersgrenser på sosiale medier.
I Norge har sosiale medier 13 års aldersgrense.Mange barn har vanskelige opplevelser etter bruk av sosiale medier, som Snapchat, TikTok eller Instagram. I tillegg rapporterer politiet om at barn og unge stadig blir utsatt for seksuell utpressing og ubehagelige situasjoner av fremmede i disse appene. Derfor ønsker vi å oppfordre foresatte til å holde aldersgrensen for barn i grunnskolen.
Sosiale medier kan føre til uønskede hendelser
Barn og unge kan ha stor glede av sosiale medier. Men vi ser også at sosiale medier kan føre til uønskede hendelser som uro, konflikter, mobbing, utestenging og ulovlig deling av bilder. Det kommer stadig nye apper som brukes til mobbing og utestenging. Som foresatt er det spesielt viktig å være oppmerksom på apper hvor barn kan være anonyme.
Snapchat, TikTok og Instagram er kjente apper som kan ses på som «uskyldige». Men vi ser at barn krangler, stenger
hverandre ute og oppretter profiler under falskt navn. I hverdagen opplever barn ubehagelige ting i disse appene, og selv om det ikke alltid er så alvorlig, er det en «møteplass» hvor ingen voksne har tilsyn. For barn og unge kan det være vanskelig å håndtere ting som oppstår. I tillegg kan det oppleves som krevende og belastende for barn å få tilgang til innhold som ikke er egnet for deres unge alder, for eksempel krigshandlinger.Aldersgrensen for sosiale medier er 13 år
Jo yngre barna er, desto vanskeligere er det for de å forstå hvordan de skal oppføre seg på nettet. Derfor er det en fordel å utsette bruk av sosiale medier så lenge som mulig, og overholde aldersgrensen på 13 år.
Stå sammen og unngå kjøpepress
Barn er opptatt av å være som andre barn. Det er vanskelig å si nei når «alle andre» får lov. Derfor kan det være lurt å alliere seg med andre foreldre, i klassen og i andre nettverk. Vi oppfordrer foresatte til å være bevisste og til å unngå kjøpepress ved å kjøpe de dyreste og nyeste mobiltelefonene. Vurder nøye i hvilken alder barnet faktisk har behov for å få egen mobil, og tenk gjerne gjenbruk når barn trenger ny mobil.
Foreldrekontroll på smarttelefon
Når barnet får sin første smarttelefon, finnes det gode verktøy for foreldrekontroll der du kan styre tidsbruk og nedlastinger.
Hvis du ønsker å vite mer om dette, anbefaler vi disse lenkene:
- Barnevakten: https://www.barnevakten.no/
- Medietilsynet: https://www.medietilsynet.no/digitale-medier/barn-og-medier
- Bufdir: https://www.bufdir.no/foreldrehverdag/skolebarn/digital-hverdag/
- Følg gjerne «Politiets Nettpatrulje – Øst politidistrikt» på facebook
Likelydende oppfordring er sendt ut fra alle kommunene i Kongsvingerregionen.
Skolefritidsording (SFO)
Kan jeg bytte skole?
Nærskoleprinsippet
Grunnskoleelevene har rett til å gå på den skolen som som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet som de sokner til. Etter søknad kan eleven tas inn på annen skole enn den eleven sokner til (Opplæringsloven).
Retningslinjer for skolebytte
Retningslinjer for skolebytte i Kongsvinger kommune» sier at skolebytte kan vurderes dersom det er plass ved den aktuelle skolen og:
- Eleven har flyttet til et område som sokner til en annen skole og det er mindre enn et år igjen av grunnskolen.
- Det foreligger pedagogiske årsaker som understøttes av skole og PPT.
- Det foreligger tunge velferdsgrunner.
Dersom du ønsker å søke om skolebytte sendes søknad med begrunnelse til: Kongsvinger kommune, Servicetorget, 2226 Kongsvinger
Fritt skolevalg ungdomstrinnet
Det er fritt skolevalg på ungdomstrinnet. Det innebærer at elever fra hele kommunen kan velge om de vil gå på Austmarka barne- og ungdomsskole eller på Kongsvinger ungdomsskole. Kongsvinger kommune bekoster skoleskyss.